Prokrastinerer du? Her er noen tips!

Ironisk nok, nr jeg setter meg ned for skrive en post om utsette ting, s skulle jeg egentlig begynt p sremnet mitt. Dette hjelper sikkert dere, men det hjelper ikke meg. Hurra. Jeg leste en utrolig god artikkel, HER, om at selv om man vet at man prokrastinerer, s endrer jo ikke det mnsteret hvis man ikke tar grep. Artikkelen beskriver forskning rundt prokrastinering, og kommer med gode tips. Jeg vil gi dere mine tips! Det aller viktigste tipset er endre perspektivet. Pluss komme i gang. Og rutiner.

Hvis jeg ikke trener i dag, s fr jeg drlig samvittighet og tenker p det i hele morgen. Hvis jeg ikke jobber med sremnet mitt i romjula, s kommer jeg til bli s stressa over det tomme word-dokumentet jeg skal levere i slutten av januar. Hvis ikke jeg pakker ned tingene mine n, s kommer jeg til mtte bruke hele helga fr vi flytter p putte ting kaotisk nedi bokser. Du ser poenget?

Generasjonen som vokser opp n tenker p en helt annen mte enn generasjonen fr oss. Pga. sosiale medier og internettets enkle tilgang til informasjon s er hjernen vr vant til f mye informasjon p kort tid. lese bker eller jobbe med oppgaver blir krevende fordi vi ikke er som generasjonene fr oss. Det burde jo komme en endring som passer vr generasjon bedre, obviously. S langt har den ikke kommet, og da m vi prve gjre det beste vi kan med det vi har. Noen dager er man altfor stressa eller deppa til gjre noe, og det er ok. Det er lurt ta seg pauser s man ikke gr p en knekk. Husk bare at hvis du alltid utsetter ting til siste liten, s er det kanskje p tide endre rutiner?

Perspektiv, komme i gang, rutiner, ml. Endre perspektivet s du vet hva som str p spill hvis du ikke gjr det du skal. Kom i gang; hvis du gjr halvparten av det du m gjre i dag s er det mindre gjre i morgen! Ha ml, skap rutiner. Sett deg et ml om gjre lekser tjue min hver dag. Da har du en rutine du m opprettholde, samtidig som at det faktisk er enklere komme i ml hvis du har et. Jeg satt meg et ml om jogge 6 km i desember. Det er ikke mye, men det fikk meg til treningssenteret. Og da jeg frst var der trente jeg litt styrke ogs. Det gjorde det enklere komme meg dit neste gang. Yay for rutiner!!!



Dette er kanskje obvious for noen, men ikke for alle. Ikke for meg. Jeg fikk meg en liten lekse og skal jobbe med viljestyrken min. Alts burde jeg begynne med sremnet mitt n... Snakkes.

Elise

4 kommentarer

Christoffer Langvand

27.12.2013 kl.21:06

Vet denne kommentaren kanskje er litt irriterende i med at det ikke har noe med innlegget og gjre men jeg har drlig tid og ville bare nske deg en god kveld videre! Fint med nytt design forresten! :D

30.12.2013 kl.10:17

Skriver Anna fremdeles p denne bloggen? Sfall, Anna: Det har vell ikke sltt deg at innlegget ditt ''Jeg er tynn, men ikke sunn'' p Aftenbladet er uheldig og helt vanvittig triggende for jenter og gutter med spiseforstyrrelser?

''..viste vekten 38 kilo'', ''Jeg liker ikke mat. Jeg liker ikke lage mat, jeg liker ikke spise mat, jeg klarer ikke spise mat. Derfor er jeg tynn. (Vel, det og litt gener.)'', ''Allikevel er det mitt tomrom mellom lrene unge jenter higer etter. Det er min flate mage jeg ser p reklameplakater hvor enn jeg snur meg. Jeg hrer ofte hvor fin kroppen min er.''

Jo takk, da fikk jeg bekreftet og ble pminnet nok en gang at syltynt er fint, selv om jeg ALDRI har ftt positive kommentarer for kroppen min da den var p sitt tynneste, og jeg var ikke engang 38 kg (trenger vell ikke nevne en gang at jeg fler meg som en mislykket anorektiker siden jeg var strre enn deg p ditt minste). Jeg skjnner hva du vil frem til (tynnhet er ikke sunnhet, det er sykt at folk beundrer den tynne kroppen min, samfunnet idag alts), men det enkelte spiseforstyrrede sitter igjen med er noe helt annet; ha mellomrom mellom lrene og flat mage er fint og sosialt akseptert, hun ble s tynn ved spise lite og kaste opp, hun fikk positive kommentarer og misunnelse av vre utmagret, det urealistiske kroppsidealet mitt er ikke helt urealistisk og det er ikke bare jeg som tenker slik, 38 kg, 38 kg, 38 kg... Sklart reagerer jeg ekstra sterkt siden jeg har anoreksi, er i behandling og m spise mer enn en hest (selv om jeg skulle nske jeg ogs kunne spise lite og kaste opp), og sakte men sikkert ser mellomrommet mellom lrene forsvinne. Kanskje flelsene mine er ''feil''' men de kan jeg ikke styre. Det er sklart vanskelig for deg vite hvordan en anorektiker tenker, s dette er mer en pminnelse. Husk at normalisere og poengtere kan vre farligere enn promotere. Jeg liker forvrig veldig godt bloggen deres (eller din, Elise?), men lese detaljerte beskrivelser av oppkast, dagevis uten mat og 38 kg er for meg verre enn fotballfrue og hele H&M's vrkatalog til sammen.

anie

30.12.2013 kl.20:31

fantastiiisk bra skrevet, som vanlig <3 det her kommer sikkert litt random, men du kommer til bli en helt sjukt bra mamma, vet ikke om du har tenkt til f barn, men ville bare at du skulle vite at de er ufattelig heldige som fr deg som mor. Samme med de som er rundt deg, jeg synes du er dritkul og har enorm respekt for deg. Alle som kjenner deg er utrolig heldige og jeg hper at jeg en dag fr mte p deg, slik at jeg kan si tusen hjertelig takk for alt du har gitt meg. Du er fantastisk flott og vakker Elise og jeg unner deg bare det beste. Hilsen en som elsker bloggen og jeg hper du fr et fantastisk nyttr.

uperfektejenter

01.01.2014 kl.12:12

anie: takk! Godt nyttr du igs. :)

Skriv en ny kommentar

bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits