Eksistensiell krise

Ok, jeg fikk mange fine forslag om hva slags ting jeg kan blogge om i jula. Problemet med det meste var at det handlet om jul. Jeg er ikke så glad i jul 

Jeg kunne sikkert skrevet tusen ord om hvor materialistisk og kommersiell jula er, og hvordan kjøpepresset gjør at jula er ferdig når gavene er pakket opp. Det er jo forsåvidt sant, også. Problemet mitt ligget forøvrig ikke der. De ligger i de tradsjonelle juleverdiene. For jeg ser alle vennene mine (ok, de få vennene mine+alle på facebook) kose seg med familien og gjøre julete ting. Og så ser jeg på mitt eget liv og innser at jeg er en av dem man snakker om når man sier at vi må huske på dem som ikke har en så god jul. Det er rart og jeg skammer meg nesten.

Jeg måtte manne meg opp ganske lenge for å spise julemiddag med familien og det er noe av det pinligste og jævligste jeg har vært med på. Vennene mine er som sagt med familien, og det er verken snø eller åpne butikker. Så jeg sitter på rommet mitt. Alene på rommet 24/7 med en eller annen serie på netflix. Til vanlig er jeg tilfreds med det, men det er vanskelig å ignorere alle snapchats og lykkelige familier på instagram når jeg hører min egen sitte i stua og le av en eller annen film og jeg vet jeg ikke kan være med. Dette er ikke ment for å være kryptisk eller få sympati. Jeg vil ikke være mer spesifikk fordi familien min fortjener privatliv, og de er ikke alle horrible mennesker. Jeg bare blir sittende i stillheten og jeg tenker altfor mye. Kall det gjerne en eksistensiell krise. 

Har dere tenkt på at det plutselig bare er en uke igjen av 2013? Eller hvor mye tid vi har kastet bort på ting vi ikke husker lenger? Eller hva faen som skal skje i 2014? HVA SKAL JEG GJØRE MED LIVET MITT? HVILKEN BOK  BURDE JEG LESE? HVORFOR ER JEG IKKE FERDIG MED SÆREMNET MITT? FINNES DET EN GUD?

Jeg vet ikke, jeg. Det er kanskje luksusproblemer at familien lar deg være i fred. Det bare føles ikke særlig digg og derfor skriver jeg som vanlig om det på bloggen. Det tok litt mer krefter enn det vanligvis gjør, men her er hverdagen min. Jeg spiser ting og jeg stirrer inn i skjermen. Det er ikke noe spennende, det er faktisk litt deprimerende. Jeg tviler ikke på at det er flere som har en litt turbulent jul, så for all del skriv din nød i kommentarfeltet så er vi litt mindre alene. Jula handler jo om samhold, og finner man det ikke hos familien så kan vi finne det hos hverandre. Over og ut. Mat må spises. Te må drikkes. Sykdom må takles. Adios amigas. 


Hatt en flott jul? 

Elise

11 kommentarer

Intrige

26.12.2013 kl.18:31

Føler med deg!! Selv med familie rundt seg kan det være slitsomt og psyken er ikke på topp selv om det er jul!!

uperfektejenter

26.12.2013 kl.18:32

Intrige: Uff, sender masse klemmer og klementiner din vei!

Intrige

26.12.2013 kl.18:42

Klementiner HAH!!! Takk i like måte! :D

Øyvind

26.12.2013 kl.19:02

Kjenner meg faktisk bitte litt igjen her, vil ikke skrive så veldig mye mer enn det, men er en rar følelse å kjenne på forventningene til jula og kjenne at du ikke har det så bra selv.

Stå på, Elise!

uperfektejenter

26.12.2013 kl.19:17

Øyvind: Uff, så leit. Skjønner veldig godt at du ikke vil utdype, det er ganske sårt å ikke fylla jula slik andre gjør. Stå på du også! <3

Tanja

26.12.2013 kl.19:55

Jeg føler også med deg, Elise. Jeg takler ikke familiesammenkomster. Jeg er takknemlig for familien min, men jeg blir sliten av å måtte sitte rundt middagsbordet og leke glad og interessert, når jeg er sliten, trøtt og aller helst bare vil ligge i en armkrok i mørket, med telys og te.

Nå må jeg nesten gå og lage meg en kopp, heheh. Du får ha det fint, fine deg.

Keep on bloggin'!

mhm

26.12.2013 kl.23:38

Mye er slitsomt. Selv søker jeg til seng, Tor Ulven og Penguin Cafe Orchestra. Anbefales på det sterkeste

Skråblikk

27.12.2013 kl.00:47

Min erfaring er at det er noe i alle familier hvis man begynner å snakke om det, rus, psykatri, sykdom med mer. Jeg har begynt å se på familietiden som mitt eget lille drama. Hva skal man med hotell Cæsar når man har familie liksom? Jeg forsøker å finne frem galgenhumoren og se det hele uten fra. Det hjelper å le av egen håpløshet! De glansede bildene kommer etter at den brente ribba er fortær og svigemor er båret i seng etter å ha tatt for seg flaska med akevitt alene!

Gledelig jul!

Aurora

04.01.2014 kl.00:30

Nå har ikke jeg opplevd akkurat det du gjennom går. Jeg feiret jula sammen med mamma, pappa, lillebroren min og bestemoren min. Jeg er ekstremt glad i dem alle sammen, og det er alltid morsomt og høre på hvordan de vokse diskuterer. Sammtidig føler jeg som du sier litt at det er et perfeksjonspress i jula, særlig på julaften. At du får de riktige gavene. at du gir de rikitge gavene, at alle har det bra osv. Nå har jeg også kommet i den alderen at folk begynner å gå ut på nyttårsaften( jeg er fjorten og går i 9ende.) de er ute på byen etter tolv, og henger med folk mens jeg sitter sammen med familievenner og mamma og pappa. Jeg føler et press på at jeg burde være ute mer, at jeg burde fått en cannadagoos og Macbook til julegave, at alt skal være perfekt. Noen ganger for meg er julen=press. Dette er bare mitt synspunk, og hvis noen fant dette støtende eller utakknemlig, så beklager jeg det!

uperfektejenter

04.01.2014 kl.19:42

Aurora: neida, jeg syns ikke dette er støtende! Skjønner godt at det er kjipt med det presset, man må liksom få masse dyre gaver for å passe inn og det har jo ikke alle råd til.

Najma

16.09.2016 kl.11:41

jeg vet ikke faktisk så mye om jul,men det er trist for deg istedenfor de andre feire føle seg glad osv.

Skriv en ny kommentar

bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits