Gjesteinnlegg: Gjennom hennes øyne

Jeg løp, stoppet, løp igjen. Plutselig befant jeg meg i den mørke delen av skolen. Alt var stille, og mørkt. Det var deilig å kjenne på stillheten. Stillheten varte ikke lenge.

"Psst!" Jeg hørte en stemme lenger borte. "Psst! Julia!" Jeg kjente igjen stemmen, og selv om jeg ikke hadde snakket med personen før, klarte jeg likevel å sette et ansikt til stemmen hans.
"Kom! Inn her!" Dodøra åpnet seg med en knirkende lyd. Jeg løp inn, det var mørkt.

"Kan du skru på lyset?" spurte jeg, den første setningen jeg noen gang sa til han.
"Nei."
Jeg ble stille. Før jeg visste ordet av det kjente jeg en hånd i min. "Hva gjør han?" er min umiddelbare tanke, og da han strammet taket om håndleddet mitt kjente jeg et snev av frykt skyte opp ryggraden. Jeg sa ingenting, men slapp ut et overrasket gisp.
"Shh!" Han la en brutal hånd over munnen min, og dro hodet mitt hardt bakover. "Hvis du er stille, så finner de oss ikke."

Det var jeg, jeg var stille. Hva skulle jeg si? Hva skulle jeg gjøre? Alt jeg fokuserte på var følelsen av det kalde dosetet mot min nakne bakdel, hvordan han klemte hendene mine fast mot armlenene ved doen, hvordan hjerterytmen min var helt rolig, hvordan kroppen hadde gått i sjokk og hjernen hadde sluttet å virke. Jeg fokuserte ikke på den høye pulsen hans og bevegelsene han gjorde da han brøt seg inn og lot meg sitte igjen naken og såret. Jeg fokuserte ikke på smerten, for jeg hadde fått streng beskjed om å være stille.

Han gikk, forsvant. Jeg ble igjen, stod igjen inne på toalettet etter at jeg hadde plukket opp klærne mine fra gulvet og tatt dem på igjen. Kroppen var tam og følelsesløs, tankene stod stille og jeg prøvde hardt å ikke gråte. Det var fortsatt mørkt, for lyset var slått av. For meg ble det aldri slått på igjen.

- Anonym

Tusen takk for et ærlig og sårbart innlegg! Vil du skrive noe for uperfektejenter? Send en mail til uperfektejenter@gmail.com

2 kommentarer

Cecilie

11.11.2013 kl.11:15

Det er forferdelig at noen kan være så ondskapsfull og kald som han det ble fortalt om her. Jeg blir kvalm.

Øyvind

11.11.2013 kl.16:49

Enig, ufattelig og grusomt at folk gjør sånne ting.

Skriv en ny kommentar

bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits