Visdomsord fra Bridget Jones

Hei alle uperfekte puser! Håper dere har en fin dag så langt. I forbindelse med særemnet i norsk, har jeg lest to bøker og skal svare på spørsmålet "Hvordan blir kvinnerollen framstilt i litteratur?" Har valgt Camilla Collets Amtmandens døttre, fra 1800-tallet, og Hellen Fieldings Bridget Jones' Dagbok. Begge bøkene er utrolig spennende, men det er sikkert ikke så overraskende at Bridget Jones var enklest og mest morsom. Det var et sitat derfra jeg virkelig bet merke i, som jeg vil dele med dere.



Bridget Jones er på vei inn i tredveårene, og fullt opptatt med en karriere som aldri skyter fart og en kropp som aldri blir mindre. Hun er konstant på slankekur, og går opp og ned i vekt (den skriver hun alltid ned i dagboka si). Bestevennen til Bridget spør henne om slankekurer og kalorier i mat. Hun kan på løpende bånd fortelle hvor mange kalorier som er i all mat, men står bom fast på gangetabellen og alfabetet. Hun sier man skal spise ca 1000 calorier daglig når man er på slankekur, og bestevennen blir forskrekket. Bridget skriver følgende:

"Jeg stirret perpleks på han. Det gikk opp for meg at jeg har vært på slankekur i så mange år at tanken på at man kanskje faktisk trenger kalorier for å overleve er fullstendig visket ut av bevisstheten min. Har nådd et punkt hvor ernæringsmessig idealbilde fremstår som ikke å spise noe i det hele tatt, og at eneste grunnen til at folk spiser er fordi de er så grådige at de ikke klarer å hindre seg selv i å avbryte og ødelegge slankekurene sine. "

For meg framstår Bridget som en utrolig smart jente. Aikevel er noe av det viktigste i livet hennes å gå ned i vekt, og den største frykten er å bli for tjukk. Dessverre tror jeg det er virkeligheten for mange tenåringer i dag. Forskjellen er at Bridget er 30 år gammel, mens vi er såvidt begynt på puberteten. Presset om å ha idealkroppen blir større og større, og personlig syns jeg det er fryktelig. Vet ikke hvor mange ganger jeg har sett meg i speilet og utelukkende sett alt som er galt med meg. Sunt? Nei. Normalt? Ja. 

Dette innlegget skrev jeg ikke for å få fram et budskap, men for å gi en liten tankevekker. Jeg vet hvertfall at jeg fikk en da jeg leste Bridget Jones Dagbok. Den er skremmende lik det å være ung i dag.

 

Hva tenker du om idealkroppen?

 

Klem Elise

2 kommentarer

Kami

23.10.2013 kl.19:24

jeg har faktisk 88% klart å kvitte meg med forestillinger om "idealkroppen". så lenge man ikke er sykelig over- eller undervektig syns jeg liksom ikke det er noe viktig. det finnes tusenvis av reelle problemer i verden, så å gi alt sitt fokus på at man kanskje har litt "for" store lår, er grov feilprioritering i mine øyne. xD

Meg :)

23.10.2013 kl.20:30

Idealkroppen er noe tull. Det er ingen fasit på hva som er den "beste" kroppen for mennesker å ha, for ingen mennesker er 100% like uansett. Å presse ens syn på en "perfekt kropp" på andre et ikke bare tullete, men direkte farlig.

Skriv en ny kommentar

bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits