Anne Frank

P lrdag var jeg p en teaterforestilling i Bergen. Forestillingen het Anne Frank, en teaterversjon av verdens mest leste dagbok. Det var en av de beste forestillingene jeg har sett i mitt liv.


Stti r etter fortsetter andre verdenskrig rre mennesker. Det slutter aldri vre utrolig - hvordan s mange mennesker kan gjre s mye vondt, hvordan de kunne holde p s lenge, hvordan de klarte vre s totalt grusomme. Snn sett var det ingen tvil om at dette kom til bli en sterk forestilling. Men virkeligheten overgikk alle forventningene mine.

Denne versjonen av Anne Frank inneholder alle de sensurerte delene. Vi fr se hennes seksuelle nysgjerrighet, hennes hat mot moren, hennes forelskelser og ikke minst hennes lekenhet. Og det er nettopp det lekne, det morsomme som gjr at denne forestillingen blir s fantastisk. I mange fremstillinger av andre verdenskrig er alt bare vondt, mrkt og trist. Det gjr det fjernere fra oss. I denne forestillingen kjente vi oss igjen i Anne Frank. Vi lo med henne, av henne, av de andre i annekset. Vi frydet oss over gledene og irriterte oss over kranglene. Det gjorde det ogs mye lettere stivne av skrekk om vi hrte en lyd utenfor annekset. Vrt forhold til den gode stemningen pnet ogs for en strre forstelse av det anspente, det skumle, det vonde.

For det er vondt. Etter forestillingen trengte jeg lang tid p komme meg. Samtidig flte jeg meg s heldig for at jeg hadde ftt oppleve dette. Det er slikt teater er laget for. Anne Franks dagbok gir en forstelse for hvordan det var vre menneske under andre verdenskrig. Den ser forbi statistikkene og berrer p en helt annen mte enn historiebkene klarer.

Den samme kvelden skulle jeg, Inga og Jakob p konsert. Vi snakket om hvor meningslst det fltes skulle ha det gy n. Da sa Jakob noe nydelig: Den beste mten hedre Anne Franks minne p, er jo egentlig bare vre tenringer. leve livet.

Og det er det jeg fler at jeg har lrt av denne forestillingen. Anne Frank var en ung jente p godt og vondt. Hun var energisk, forvirret, spent, ambisis, morsom og lengtet bare etter frihet. Etter leve. Vi er heldige som fr lov til dra p konsert og danse. Kline. Synge. Og det er s viktig at vi er klar over det, at vi er heldige. At vi aldri glemmer Anne Franks historie, slik at vi bde kan nyte det vi har og jobbe fr at flere kan oppleve den friheten vi har. Nettopp derfor burde alle som kan se denne forestillingen.

Anna

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits