7. mai 2013

Okei, hei. Jeg skulle egentlig komme tilbake i dag med et mer generelt innlegg hvor jeg forklarte hva som kommer til skje med bloggen framover. Men dette er et spass datospesifikt innlegg at jeg bare mtte publisere det i dag. Dessuten er det kanskje best bare la ting g som de gr og ta et steg av gangen? Det viktigste er i alle fall at jeg skal fortsette blogge. Elise har en pen invitasjon om komme tilbake, men hun har sagt at hun forelpig ikke har tenkt gjre det. Les, nyt og snakkes snart!

-

I dag skulle jeg vrt dd.

Det var starten av vinteren 2012/2013, den lengste og jvligste vinteren i manns minne. (Sannsynligvis egentlig bare fordi vi glemmer dem fra r til r). Kalenderen sa desember, skolen sa prver og innleveringer, kjresten min var ikke kjresten min mer og katta mi ble gal. Kort sagt, jeg var singel og ensom og kald, selv i ullunderty. Ikke engang anti-depressiva kunne bringe frem sola. Jeg trodde at jeg var smart nok til vite forskjellen p et bedritent liv og bedritent vr, s jeg bestemte meg for gi opp. Men jeg skulle holde ut til mai.

Selvmord er litt som en tatovering. De er begge permanente og br ikke begs spontant, under pvirkning av rusmidler eller som flge av intens kjrlighet, enten den er ulykkelig eller lykkelig. Derfor bestemte jeg meg for vente. Et halvt r, for vre eksakt. Den hellige datoen ble 7. mai 2013. Da kom det til vre en ny rstid, ny stemning, nye klr, nye folk og erfaringer. Om jeg fortsatt ville gi opp da, var det faktisk ingen vits i prve mer.

Og vinteren ble lang. Den ble hard. Men snen tinte til slutt. Jeg ble forelsket. Jeg fikk meg en ny jakke. Jeg fikk meg en ny trommehinne. Jeg fikk ting glede meg til. Som en slags ekstrem skjebnens ironi ble datoen for den siste legetimen, datoen jeg kan lre meg svmme og hre p musikk igjen etter operasjonen, satt til 8. mai.

Det er sol ute nr jeg skriver dette. Jeg kan knapt huske hvorfor jeg i det hele tatt ville d. Snart er det sommerferie og jeg skal til Polen for feire bursdagen til en av de beste menneskene jeg vet om. Om tre uker skal jeg p konsert med Beyonc. Jeg fyller atten i sommer. Denne bloggen fortsetter bare bli strre. Om et r er jeg ferdig p videregende og skal begynne leve livet.

Jeg vil ikke fortelle deg at alt kommer til bli bedre. At du bare m holde ut og at dden ikke er et alternativ. At folk bryr seg om deg. Jeg har vrt langt nok nede til vite at de ordene aldri funker. Jeg sier ikke at alt kommer til fikse seg bare du venter lenge nok. Livet vil alltid g opp og ned. Men vent likevel. Vent til du nr neste hydepunkt. Savner du ligge i solfylt gress og bare puste? Vent til sommeren. Savner du g p ski? Vent til vinteren. Savner du frihet? Vent til etter videregende. Jeg vil lre meg svmme, s jeg holder ut til 8. mai. Etter det er det jo ikke srlig lenge til Beyonc-konserten, og jeg kan jo like s godt oppleve den. Men da er det jo bare et par uker igjen til sommerferien, og s gr jeg i tredje klasse og fr jeg aner ordet av det, er jeg russ.

Vi kan d nr som helst og det er s mye glede seg til. S hvorfor ikke bare vente litt til? Jeg gleder meg i hvert fall som et lite barn til sttende mai. Men aller mest gleder jeg meg til legge meg i kveld og vkne like hel i morgen tidlig.

Anna

21 kommentarer

Minamaria

07.05.2013 kl.11:02

Fineste jeg har lest p lenge! Er skikkelig glad for at du holder ut.

yvind

07.05.2013 kl.11:34

Jeg tror jeg har noe i yet... st p!!

Aila

07.05.2013 kl.11:35

Det var veldig fint.

Maja

07.05.2013 kl.11:41

Fine Anna! jeg er temmelig lykkelig over at du har rukket ha det fint igjen. fin fin fin fin er du. fortsett med det bra arbeidet du gjr.

Synne

07.05.2013 kl.11:45

Oh Lykke! For en lettelse at bloggen vil fortsette! Du har s mange fans og beundrere, Anna! Tenk s kult det er! FANS! Utrolig fint innlegg.

tone

07.05.2013 kl.11:51

anna, du er et av de smarteste, sterkeste og mest reflekterte menneskene jeg vet om. hper det skjer 1001010100100 bra ting med deg fremover, det fortjener du, du er fantastisk.

acristy.blogg.no

07.05.2013 kl.11:54

S herlig skrevet. Inspirerende C:

A

07.05.2013 kl.12:43

Trodde dette innlegget kom til handle om konserten i kveld, men "heldigvis" ikke.

Du er supersterk, jeg beundrer deg veldig. jeg har ogs en snn dato, men da prvde jeg faktisk drepe meg selv, overlevde og har levd helt til n.

Kan bekrefte at det blir mye bedre. Fikk diagnose, medisiner, venner, bedre forhold til foreldrene mine, gode karakterer, penger, tillit til reise mye og muligheten til gjre ting jeg er flink til og liker veldig godt gjre.

HEIA HEIA HEIA HEIA <3

mathilde

07.05.2013 kl.14:02

Det er svrt sjeldan at tekstar om at ein burde leve litt til gjer inntrykk p meg, men denne var ein av dei f som fekk meg til innsj at det kanskje er eit hp. Eg har jo heile tida visst at sjlvmord ikkje er aktuelt, hovudsakleg fordi det ville ha s mykje seie for menneskja rundt meg, men no tenkjer eg at eg kanskje burde la vere for mi eiga del og. Samanlikninga mellom tattovering og sjlvmord er bra dersom ein berre ser bort i fr at sistnevnde kan ein ikkje angre p. Nr ein er daud, kan ein ikkje tenkje p det mer, og ein kan verken vere ngd eller angrande i ettertid, og det er hovudsakleg det som ikkje drar meg heilt vekk i fr dei tankane.

Men uansett kva, s m eg seie at du er flink og sterk og st og talentfull og eg tykkjer at det er bra at du finst. Takk for meg og takk for denne teksten, det hjalp. <3<3<3<3 hjarteklemmar

Eiril

07.05.2013 kl.14:37

Utrolig fint skrevet, det gjorde inntrykk. Du fortjener ha mye glede deg til :)

Intrige

07.05.2013 kl.14:50

Det er bra du har det bedre!!

Hva var greia med trommehinna di egentlig, fikk med meg at du ble operert.. Men hva var galt?

Ingrid

07.05.2013 kl.17:58

Dette fikk meg til tenke. Takk for det! Vil bare si at jeg heier p deg

uperfektejenter

07.05.2013 kl.17:59

Intrige: Jeg hadde ikke trommehinne p det ene ret :)

Ragnhild

07.05.2013 kl.18:59

Det er mange, mange mennesker som er glad i deg og er takknemlig for at du er den du er! Sender en god og varm klem :)

MakeNoSense(Nini)

07.05.2013 kl.20:16

Utrolig godt innlegg, Anna! Virkelig rrende. At du greide deg igjennom slik og har ftt yene opp igjen for livet er virkelig bra :D St p og vr sterk!

08.05.2013 kl.15:21

Jeg er s inderlig glad for at du finnes og at du skriver dette.

Marit

09.05.2013 kl.13:13

Det er bare s mye vente p! Fortsett med det! Lenge!

Fra en som er fdt p 60-tallet :)

nowdays

09.05.2013 kl.19:14

dette er det sterkeste jeg har lest p lenge! jeg synes det er utrloig hvor sterk du er Anna! rrende lese! Det gjr meg glad vite at du har vrt s langt nede, men likevell gr det bra! jeg vil selv begynne vre pen om hva jeg sliter med p bloggen ! bare sliter med hvordan jeg vil formulere det p riktig mte! nsker deg alt fortsatt godt!

Beth

11.05.2013 kl.10:08

Hvis flere hadde tenkt slikt fr...!

marte

13.05.2013 kl.19:26

h. dette var fint. og trist. men er glad for at du venta. alle burde vente. vi m ikke gi opp.

Prinsesse Grnn

16.05.2013 kl.10:56

Fine Anna. Jeg har selv mistet fire jeg elsket og s opp til nettopp grunnet selvmord. Og jeg har vrt en hrsbredd fra ta mitt eget liv. Takk for at du skriver pent om et tema som (fanden m vite hvorfor) fortsatt er tabu. Og takk for at du ventet. <3

Skriv en ny kommentar

bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits