7. mai 2013

Okei, hei. Jeg skulle egentlig komme tilbake i dag med et mer generelt innlegg hvor jeg forklarte hva som kommer til å skje med bloggen framover. Men dette er et såpass datospesifikt innlegg at jeg bare måtte publisere det i dag. Dessuten er det kanskje best å bare la ting gå som de går og ta et steg av gangen? Det viktigste er i alle fall at jeg skal fortsette å blogge. Elise har en åpen invitasjon om å komme tilbake, men hun har sagt at hun foreløpig ikke har tenkt å gjøre det. Les, nyt og snakkes snart!

-

I dag skulle jeg vært død.

Det var starten av vinteren 2012/2013, den lengste og jævligste vinteren i manns minne. (Sannsynligvis egentlig bare fordi vi glemmer dem fra år til år). Kalenderen sa desember, skolen sa prøver og innleveringer, kjæresten min var ikke kjæresten min mer og katta mi ble gal. Kort sagt, jeg var singel og ensom og kald, selv i ullundertøy. Ikke engang anti-depressiva kunne bringe frem sola. Jeg trodde at jeg var smart nok til å vite forskjellen på et bedritent liv og bedritent vær, så jeg bestemte meg for å gi opp. Men jeg skulle holde ut til mai.

Selvmord er litt som en tatovering. De er begge permanente og bør ikke begås spontant, under påvirkning av rusmidler eller som følge av intens kjærlighet, enten den er ulykkelig eller lykkelig. Derfor bestemte jeg meg for å vente. Et halvt år, for å være eksakt. Den hellige datoen ble 7. mai 2013. Da kom det til å være en ny årstid, ny stemning, nye klær, nye folk og erfaringer. Om jeg fortsatt ville gi opp da, var det faktisk ingen vits i å prøve mer.

Og vinteren ble lang. Den ble hard. Men snøen tinte til slutt. Jeg ble forelsket. Jeg fikk meg en ny jakke. Jeg fikk meg en ny trommehinne. Jeg fikk ting å glede meg til. Som en slags ekstrem skjebnens ironi ble datoen for den siste legetimen, datoen jeg kan lære meg å svømme og høre på musikk igjen etter operasjonen, satt til 8. mai.

Det er sol ute når jeg skriver dette. Jeg kan knapt huske hvorfor jeg i det hele tatt ville dø. Snart er det sommerferie og jeg skal til Polen for å feire bursdagen til en av de beste menneskene jeg vet om. Om tre uker skal jeg på konsert med Beyoncé. Jeg fyller atten i sommer. Denne bloggen fortsetter bare å bli større. Om et år er jeg ferdig på videregående og skal begynne å leve livet.

Jeg vil ikke fortelle deg at alt kommer til å bli bedre. At du bare må holde ut og at døden ikke er et alternativ. At folk bryr seg om deg. Jeg har vært langt nok nede til å vite at de ordene aldri funker. Jeg sier ikke at alt kommer til å fikse seg bare du venter lenge nok. Livet vil alltid gå opp og ned. Men vent likevel. Vent til du når neste høydepunkt. Savner du å ligge i solfylt gress og bare puste? Vent til sommeren. Savner du å gå på ski? Vent til vinteren. Savner du frihet? Vent til etter videregående. Jeg vil lære meg å svømme, så jeg holder ut til 8. mai. Etter det er det jo ikke særlig lenge til Beyoncé-konserten, og jeg kan jo like så godt oppleve den. Men da er det jo bare et par uker igjen til sommerferien, og så går jeg i tredje klasse og før jeg aner ordet av det, er jeg russ.

Vi kan dø når som helst og det er så mye å glede seg til. Så hvorfor ikke bare vente litt til? Jeg gleder meg i hvert fall som et lite barn til søttende mai. Men aller mest gleder jeg meg til å legge meg i kveld og våkne like hel i morgen tidlig.

Anna

21 kommentarer

Minamaria

07.05.2013 kl.11:02

Fineste jeg har lest på lenge! Er skikkelig glad for at du holder ut.

Øyvind

07.05.2013 kl.11:34

Jeg tror jeg har noe i øyet... stå på!!

Aila

07.05.2013 kl.11:35

Det var veldig fint.

Maja

07.05.2013 kl.11:41

Fine Anna! jeg er temmelig lykkelig over at du har rukket å ha det fint igjen. fin fin fin fin er du. fortsett med det bra arbeidet du gjør.

Synne

07.05.2013 kl.11:45

Oh Lykke! For en lettelse at bloggen vil fortsette! Du har så mange fans og beundrere, Anna! Tenk så kult det er! FANS! Utrolig fint innlegg.

tone

07.05.2013 kl.11:51

anna, du er et av de smarteste, sterkeste og mest reflekterte menneskene jeg vet om. håper det skjer 1001010100100 bra ting med deg fremover, det fortjener du, du er fantastisk.

acristy.blogg.no

07.05.2013 kl.11:54

Så herlig skrevet. Inspirerende C:

A

07.05.2013 kl.12:43

Trodde dette innlegget kom til å handle om konserten i kveld, men "heldigvis" ikke.

Du er supersterk, jeg beundrer deg veldig. jeg har også en sånn dato, men da prøvde jeg faktisk å drepe meg selv, overlevde og har levd helt til nå.

Kan bekrefte at det blir mye bedre. Fikk diagnose, medisiner, venner, bedre forhold til foreldrene mine, gode karakterer, penger, tillit til å reise mye og muligheten til å gjøre ting jeg er flink til og liker veldig godt å gjøre.

HEIA HEIA HEIA HEIA <3

mathilde

07.05.2013 kl.14:02

Det er svært sjeldan at tekstar om at ein burde leve litt til gjer inntrykk på meg, men denne var ein av dei få som fekk meg til å innsjå at det kanskje er eit håp. Eg har jo heile tida visst at sjølvmord ikkje er aktuelt, hovudsakleg fordi det ville ha så mykje å seie for menneskja rundt meg, men no tenkjer eg at eg kanskje burde la vere for mi eiga del og. Samanlikninga mellom tattovering og sjølvmord er bra dersom ein berre ser bort i frå at sistnevnde kan ein ikkje angre på. Når ein er daud, kan ein ikkje tenkje på det mer, og ein kan verken vere nøgd eller angrande i ettertid, og det er hovudsakleg det som ikkje drar meg heilt vekk i frå dei tankane.

Men uansett kva, så må eg seie at du er flink og sterk og søt og talentfull og eg tykkjer at det er bra at du finst. Takk for meg og takk for denne teksten, det hjalp. <3<3<3<3 hjarteklemmar

Eiril

07.05.2013 kl.14:37

Utrolig fint skrevet, det gjorde inntrykk. Du fortjener å ha mye å glede deg til :)

Intrige

07.05.2013 kl.14:50

Det er bra du har det bedre!!

Hva var greia med trommehinna di egentlig, fikk med meg at du ble operert.. Men hva var galt?

Ingrid

07.05.2013 kl.17:58

Dette fikk meg til å tenke. Takk for det! Vil bare si at jeg heier på deg

uperfektejenter

07.05.2013 kl.17:59

Intrige: Jeg hadde ikke trommehinne på det ene øret :)

Ragnhild

07.05.2013 kl.18:59

Det er mange, mange mennesker som er glad i deg og er takknemlig for at du er den du er! Sender en god og varm klem :)

MakeNoSense(Nini)

07.05.2013 kl.20:16

Utrolig godt innlegg, Anna! Virkelig rørende. At du greide deg igjennom slik og har fått øyene opp igjen for livet er virkelig bra :D Stå på og vær sterk!

08.05.2013 kl.15:21

Jeg er så inderlig glad for at du finnes og at du skriver dette.

Marit

09.05.2013 kl.13:13

Det er bare sååå mye å vente på! Fortsett med det! Lenge!

Fra en som er født på 60-tallet :)

nowdays

09.05.2013 kl.19:14

dette er det sterkeste jeg har lest på lenge! jeg synes det er utrloig hvor sterk du er Anna! rørende å lese! Det gjør meg glad å vite at du har vært så langt nede, men likevell går det bra! jeg vil selv begynne å være åpen om hva jeg sliter med på bloggen ! bare sliter med hvordan jeg vil formulere det på riktig måte! ønsker deg alt fortsatt godt!

Beth

11.05.2013 kl.10:08

Hvis flere hadde tenkt slikt før...!

marte

13.05.2013 kl.19:26

åh. dette var fint. og trist. men er glad for at du venta. alle burde vente. vi må ikke gi opp.

Prinsesse Grønn

16.05.2013 kl.10:56

Fine Anna. Jeg har selv mistet fire jeg elsket og så opp til nettopp grunnet selvmord. Og jeg har vært en hårsbredd fra å ta mitt eget liv. Takk for at du skriver åpent om et tema som (fanden må vite hvorfor) fortsatt er tabu. Og takk for at du ventet. <3

Skriv en ny kommentar

bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits