Lykken i pilleform

I desember 2012 begynte jeg p antidepressiva. Det var veldig skummelt, og jeg skulle nske at jeg hadde noen med erfaring snakke med. Det hadde jeg ikke, men n har jeg ftt erfaring sjl, s dette er til alle dere som fler dere deprimerte og lurer p om antidepressiva er noe for dere:

1. Fr du i det hele tatt vurderer antidepressiva, still deg selv disse sprsmlene:

- Har du prvd alle ikke-kjemiske metoder? Da jeg bestemte meg for prve antidepressiva, hadde jeg allerede gtt til fem forskjellige psykologer i lpet av fire r. Jeg hadde prvd tre forskjellige psykologiske behandlingsmetoder, yoga, meditasjon og til og med en diett som skulle hjelpe mot depresjon. Piller br alltid vre siste utvei.

- Vet du hvorfor du er deprimert? Lykkepiller forandrer den kjemiske balansen i hjernen din. Depresjon kan nemlig vre forrsaket av kjemisk ubalanse, men den kan ogs vre forrsaket av en spesifikk hendelse eller situasjon. Antidepressiva hjelper ikke mot kjrlighetssorg, savn, tapet av en nr venn, dine foreldres skilsmisse, traumer etc. Hvis du er lei deg for en spesifikk grunn, vil det bare virke mot sin hensikt dyve smerten med piller. Det eneste som hjelper da, er snakke om det (selv om det er vanskelig og rask lindring kan friste mer). Dessuten hjelper pillene bare mot kjemisk depresjon - hvis du ikke har den kjemiske ubalansen i hjernen, vil pillene bare gjre deg fjern og apatisk. Antidepressiva gjr deg ikke automatisk lykkelig - de gjr det bare litt lettere.

- Gr depresjonen din utover livskvaliteten din? Antidepressiva har mange bivirkninger. De forandrer mten du tenker p, til en viss grad mten du oppfrer deg p. Bruk bare medisiner hvis du er helt sikker p at du trenger dem. Klarer du leve med depresjonen din, er det ikke verdt fjerne den.



Zoloft / Sertralin, den vanligste typen antidepressiva

2. Hvordan f tak i antidepressiva

Jeg ble frst anbefalt antidepressiva av psykologen min over et r fr jeg begynte bruke dem. Jeg hadde ikke prvd alt som var prve enn, s jeg fortsatte litt til. Etter fortsatt ikke ha merket noen forbedring, etter ha blitt anbefalt antidepressiva av enda en psykolog, bestemte jeg meg for prve det likevel. Da gikk jeg til fastlegen min, som ga meg resespten med en gang. N skal det sies at legen min allerede visste min historie med uttallige psykologer uten tegn til bedring. Forhpentligvis ville jeg ikke ftt tak i dem like lett ellers.

Om du vil ha antidepressiva, anbefaler jeg frst f time hos psykolog (hvis du ikke allerede gr hos en), og snakke med ham/henne om at du har lyst til prve medisiner. Forhpentligvis vil det ta en god stund med kartlegging og behandling fr psykologen kan svare deg p om du br begynne p piller eller ikke. Selv om du fler deg helt klar for medisiner, er det viktig bde for deg og legen din vre helt sikker p at piller er det beste alternativet for deg. Hvis psykologen sier nei, m du akseptere at han/hun ikke ser at du har et behov for det. Det er en god ting! Mange ser p antidepressiva som noe kult, som et bevis p at du er dyp og lidende, men tro meg: Det er bare piller. Sterke piller. Du er heldig om du ikke trenger dem.

Obs! Det anbefales fortsette g til psykolog selv etter at du har begynt p antidepressiva. Jeg gjorde derimot ikke det. For meg ble alt bedre etter at jeg begynte p pillene, dessuten flte jeg aldri at psykologene hjalp meg. Det er ingen vits i g til psykolog bare for g til psykolog, men det er alts heller ingen vits i slutte hos psykologen bare fordi du har begynt p medisiner!

3. HVORDAN FLES DET G P ANTIDEPRESSIVA!!!



I fjor begynte jeg alts p Zoloft. De frste ukene var veldig merkelige. Jeg var kvalm og fikk ikke sove mer enn fem timer hver natt (ofte sov jeg ikke i det hele tatt). Dette er vanlige bivirkninger som gr over. Men jeg merket ogs hvordan tankene mine forandret seg. Den frste tiden ble jeg veldig fjern, det var litt som vre pakket inn i gel. Jeg klarte ikke holde fast p tanker. Til gjengjeld ble det mye lettere snakke med folk, sosialangsten forsvant nesten umiddelbart. Jeg sluttet analysere meg selv, sluttet tenke s mye. Selv om det var skummelt vre s fjern og tom i hodet, var det utrolig deilig bare leve. ikke vre stengt inne i mitt eget hode hele tiden. (Hvis du ikke skjnte noe av dette, kan du bare se p videoen verst i innlegget. Det fltes litt snn.)

Omtrent tre-fire uker etter at jeg hadde begynt p Zoloft, ble jeg ekstremt deprimert. Dette er en helt normal bivirkning, men selv om jeg visste at det bare var p grunn av pillene, var det veldig vanskelig. Det er ganske absurd at en s liten pille kan gjre s mye med deg. Det var ogs lett tenke at nr selv ikke antidepressiva kan gjre meg glad, hva er da vitsen? Denne depresjonen varte i omtrent to uker, s var det over. Siden da har jeg aldri flt meg snn.

Etter den frste mneden var kvalmen over, jeg sov sakte, men sikkert mer og mer, og fjernheten var ikke like presserende. Det ble lettere holde fast p tankerekker og jeg fant en balanse mellom overanalysere alt jeg gjorde og ikke tenke i det hele tatt. Og flelsene mine ble normale. Det er den beste mten jeg kan beskrive det p. Jeg flte p en normal mte. Fr pleide jeg bli ufattelig trist av den minste ting, og ofte ble jeg trist helt uten grunn. N blir jeg fortsatt lei meg av ting som faktisk er triste, men jeg holder meg hyt nok oppe til at jeg ikke lar det delegge meg.

Jeg forestiller meg det slik: Fr levde jeg i et hav. Jeg svmte s lenge jeg orket, men s klarte jeg det ikke mer, eller noe dyttet meg ned slik at jeg sank. Jeg fikk ikke puste, alt ble mrkt og tungt. Etter en stund klarte jeg s vidt kjempe meg opp til overflaten igjen, fr det hele startet p nytt. N gr jeg p fast grunn. Noen ganger lper og hopper jeg, andre ganger gr jeg rolig, jeg kan til og med krype i blant. Men jeg gr aldri under overflaten. Uansett hvor langt nede jeg er, fr jeg alltid puste.

N har jeg gtt p Zoloft i nesten fem mneder. Jeg er lykkelig. Jeg har et overskudd av energi. Jeg blir fortsatt trist, nervs og redd, men innenfor en normal skala. Angstkvalmen er helt borte. Uansett hvor kjipt livet mitt fles, klarer jeg alltid leve og jeg fr meg gjennom hverdagen. Det er s mye lettere vre nr meg, enten det er som venn, familie eller kjreste. Allikevel har pillene noen skumle bivirkninger. Jeg vet at oppfrselen min har forandret seg. Jeg er roligere og mindre utagerende. Fantasien min har blitt drligere, og jeg klarer ikke vre like lidenskapelig opptatt av ting som jeg var fr. Jeg er mindre entusiastisk og pvirkes mindre av det som skjer rundt meg. Flere av disse forandringene er positive, men det fles likevel rart vite at mange av personlighetstrekkene mine bare er skapt av kjemiske midler.

I tillegg br jeg holde meg unna grapefruktjuice (ja, du leste riktig). Grapefrukt inneholder sertralin, s om man gr p piller som inneholder sertralin kan man ikke f i seg for mye. Sertralin ker ogs effekten av alkohol, s man trenger ikke drikke mye fr man blir full.

S hvis du fler at du trenger antidepressiva, hper jeg du leser nye gjennom dette innlegget. Du m selv vurdere om de negative bivirkningene er verdt de positive virkningene. Uansett nsker jeg deg lykke til, og husk at du bare kan stille sprsml i kommentarfeltet eller p uperfektejenter@gmail.com :)

Anna

Edit: Les gjerne kommentarene under ogs! Mange har delt sine egne erfaringer, og det str mye fint og viktig der :)

9 kommentarer

Sigrid

26.04.2013 kl.09:30

Wow, s godt hre at du har ftt en s positiv virkning av antidepressiva. Jeg har selv gtt p det i flere r, og kjenner haugevis som gjr det samme, og ingen av dem har ftt en s god effekt av SSRI som du beskriver. Det er jo ogs vanskelig finne riktige type og merke medisiner, men det ser jo ut som dere traff rett p, p frste forsk. Du skal virkelig fle deg heldig, for mange bytter medisiner kontinuerlig i revis uten hell. :-)

Jeg tror kanskje ogs at Placebo-effekten er noe som kan fremtre p nye brukere. At det kan fungerer fint en stund fordi man forventer at det skal gjre det, men s etter en tid s gr det ikke s bra lenger. Sier ikke at dette er tilfellet hos deg.

Mine egne erfaringer er at jeg har blitt skikkelig slapp og energils, tom, apatisk, fler verken glede eller sorg, lagt p meg, sover drlig og en skikkelig hjernetke som gjr at jeg egentlig ikke klarer tenke eller formulere meg. Det er jo vanskelig skille mellom om dette skyldes medisiner eller psyken ogs. Jeg slutta fordi hjernetken ble for dominerende, og jeg flte egentlig bare de gjorde meg mer ulykkelig. Ser n at de bare stabiliserte meg p minussiden, og at jeg uten kan komme bde mye lengre ned og mye lengre opp.

Fint du skriver at medisiner burde vre siste utvei. Helt enig. Du kan bli s fucked up av det at du ikke vet hvem du er lenger. :-)

Benedicte

26.04.2013 kl.11:30

S fint f lest om dette, legen har prvd f meg p slike piller siden september, men jeg har enda ikke tatt dem... vurderer det litt da, men er veldig redd for miste det jeg brenner for og engasjementet mitt, da mistet jeg s mye av noe av det eneste jeg virkelig liker med meg selv ;) S jeg fr se, fint f litt erfaringer med slike fra ulike personer.

Det jeg derimot har gjort, som jeg kan anbefale p det sterkeste, er g p kurs i depresjonsmestring, KID kurs. Selve kurset gr over 8 uker, og er i seg selv gratis, men man betaler 500 kr for arbeidsboken man bruker. Det kurset har vrt mye til hjelp for meg - man lrer seg fange opp negative automatiske tanker man har uten vre klar over det, og finne ut nr p dagen man har det best\verst, og hvorfor. Og mye mye mye mer. Verdt sjekke ut iallefall :)

Forfatterfruen Karen

26.04.2013 kl.12:27

Godt hre om den gode effekten du fikk! Ikke alle fr det, s det skal du sette pris p.

Men jeg flte litt for kommentere dette:

"Da gikk jeg til fastlegen min, som ga meg resespten med en gang. N skal det sies at legen min allerede visste min historie med uttallige psykologer uten tegn til bedring. Forhpentligvis ville jeg ikke ftt tak i dem like lett ellers."

Da jeg hsten 2011 skjnte at atferden min ikke bare var et utslag av stress og normal tristhet, men faktisk noe jeg ikke hadde kontroll over og trengte hjelp til, gikk jeg til fastlegen min. Etter en konsultasjon p maks fem minutter sto jeg utafor med en resept i hnda. Og de pillene hadde jeg ingen erfaring med, jeg hadde heller ingen psykolog. Det var FARLIG. Medisinen gjorde meg ekstremt mye verre, og viste seg etter hvert vre helt feil for meg. Heldigvis fikk jeg til slutt hjelp og oppflging hos et DPS, og medisin som passet.

S dermed; ikke stol utelukkende p at legen vet best! Srg for f vurdering ogs av noen med spesialkompetanse p psykisk sykdom. Antidepressiva er ingenting man leker med. Og nettopp derfor er det ogs veldig, veldig bra at personlig erfaring deles p denne mten som du gjr her. Bra gjort:)

langveifrem

26.04.2013 kl.13:57

S bra at du har hatt god effekt av medisinene! Effekten du beskriver er jo akkurat det man nsker av effekt. Jeg gr ogs p antidepressiva, og har gjort det siden i hst med stadig opptrapping, men vi ser liten effekt.. For noen uker siden trappet jeg opp til maksdose, men behandlerteamet s p det som for "risikabelt" p grunn av forverring og at depresjonen fikk kt intensitet, s jeg mtte trappe litt ned igjen. Uansett, jeg hper virkelig at jeg kan f samme virkning som deg en dag!

scarsfades

26.04.2013 kl.15:04

Det er bra at du fikk en s god effetkt av de. Jeg derimot funket ikke det s bra.. Jeg ble skikkelig kvalm og uvel i begynnelsen og var trtt slapp hele tiden, men det var jo bivirkningene. Etter som jeg gikk p dem ble jeg bare vrre og vrre nr det gjaldt depresjonen. De gjorde bare at jeg ikke var redd for selvmord, jeg forskte selvmord to ganger, men failet.. jeg tokk overdose p piller begge gangene, den ene gangen p sobril og andre gangen zoloft. nr fr jeg lov til f noe mer..

anantharika

26.04.2013 kl.16:58

Godt og informativt skrevet - og fint dersom du har det bedre.

Min erfaring er motsatt - jeg gikk p pillene i tre r og alt forverret seg. Det var vanskelig og se nr jeg var midt i det, jeg trodde jeg hadde det bra. Men det var bare apatien. Jeg dela alt for meg selv og for de rundt meg. Jeg mistet interessen for alt jeg brant for. Jeg klarte ikke skrive lengre. Jeg sluttet drmme. Jeg brydde meg ikke om noe. Legen kte bare dosen, og jeg begynte i tillegg slite med bde ddsangst og selvmordstanker. Jeg klarte ikke tenke over det jeg gjorde, det var som om det ikke gikk an g i dybden - med verken tanker eller flelser. Det var som bli holdt i livet p et vis, i et liv som ikke var mitt. Det var vanskelig da - og det var veldig skremmende se tilbake p etter at jeg hadde sluttet p pillene (noe jeg gjorde brtt, da jeg hadde bestemt meg for ta livet av meg).

Det som reddet meg, var meditasjon og jobbe med meg selv gjennom visualiseringsvelser. lre meg ta kontroll over tankene mine og snu de om. Meditasjon, natur og et sunt kosthold holder meg oppe, selv om jeg fortsatt kan kjenne at jeg har "evnen" til ramle skikkelig ned. Det ligger i meg og jeg m hele tiden jobbe med det, p et vis. Men med litt velse holder man seg stabil og i kontroll, og kommer seg raskt opp dersom man snubler litt. Lrer man seg tenke riktig vil du oppleve ekte lykke :)

Selvflgelig vil alle ha ulik erfaring - men jeg kjenner ingen som har hatt positiv effekt av anti-dep. Jeg synes det er skummelt og at det blir gitt til pasienter for ofte og for lett. Svrt unge pasienter fr resepten rett i hnden, uten ha prvd andre typer behandling eller f riktig informasjon og oppflging. Jeg kan ikke skjnne hvorfor det skjer, legene vet jo at dette ikke er noen mirakelmedisin som vil fungere positivt p alle - heller tvert imot.

Forresten: Masse kred for penheten din. Det aller viktigste er ikke skamme seg!, ikke prve skjule det og gjre det til en stor, stygg og farlig hemmelighet. Jeg er veldig for penhet. Jeg var yngre og dummere de rene jeg sleit som verst ;) - og dessverre hadde jeg ogs en blogg, der jeg forskte skrive om det p en litt humoristisk mte og utleverte meg s til de grader. Jeg skulle helst sett at jeg ble holdt unna pcen de rene jeg gikk p medisiner og ikke hadde evne til se konsekvensene av det jeg skreiv, men samtidig var det jo mye terapi i skrivingen. Og jeg eide ikke skam. ;) - Selvironi er ogs en veldig effektiv medisin!

Lykke til videre.

Ragni

28.04.2013 kl.14:02

S utrolig flott at du skriver om dette!

For meg var antidepressiva absolutt siste utvei, begynte p dem rett fr jul for et r siden, og gikk av igjen etter bare et par mneder. De endret meg totalt, bde p godt og vondt. Jeg var nr droppe ut p grunn av kraftig angst og depresjon, s legen skrev ut piller som en ndlsning. Han srget for at jeg ogs hadde tilgang p psykolog, s jeg kunne f god oppflging. Er veldig glad for akkurat det, tror at piller alene bare hadde ftt meg til sove bort dagene og isolere meg selv. Det frste jeg merket av bivirkninger var likegyldighet, ensomhet og at hele verden ble litt "tkete". I tillegg var jeg mye kvalm og svimmel.

Ved hjelp av piller klarte jeg ta kollektivtransport igjen, og jeg fikk kommet meg til treningssenteret rett borti gata. Mestringsflelse og fysisk aktivitet fikk meg tilbake p rett spor, s jeg hoppet av pillene igjen s snart som mulig. Da fikk jeg tilbake svnrutinene mine, og fikk igjen kontakten med omverdenen.

Jeg fullfrte det skoleret, mye takket vre antidepressiva, men bare fordi jeg fikk dem som en del av en kompleks "pakke" med hjelpemidler. Pillene alene tror jeg bare hadde gjort vondt verre.

Igjen: utrolig bra at du skriver om dette!

<3

E

09.12.2013 kl.23:00

Tusen takk for et veldig fint, viktig og velskrevet innlegg

Kenneth

11.02.2016 kl.13:43

Fint innlegg skal starte p det selv n veldig fint lese om andres erfaringer

Skriv en ny kommentar

bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits