Et rop om hjelp

Jeg er ikke helt sikker på hvor jeg skal med dette innlegget. Det handler om selvmord. Om å ha det vondt, og å ikke ville leve mer. Jeg tror det er mange som tenker på det, og vi må passe på hverandre. 

Det er få som ikke har tenkt på selvmord. Alle tenker på livet og døden, men for de fleste stopper det der. Eller gjør det det? Enten har jeg en veldig åpen, tillitsfull og komfortabel vennegjeng, eller så er alle altfor deprimerte. For jeg kjenner få tenåringer som ikke har tenkt på å ta sitt eget liv. Noen prøver, til og med. 

På ungdomsskolen holdt jeg på å miste en nær venninne fordi hun svelget altfor mange piller. Heldigvis ble hun funnet i tide og fikk hjelp på sykehus. For et par måneder siden var det en annen venn av meg som prøvde å ta sitt eget liv, men han mislyktes. For alt jeg vet er det flere av mine venner som har prøvd å dø, det er ikke noe man forteller med enkelhet. Det føles så vondt. Man er så hjelpesløs i en slik situasjon. Selvfølgelig vil man gjøre noe, men det er vanskelig å vite hva det kunne vært. Enda vanskeligere er det å vite hva man skal gjøre om noen forteller deg at de har lyst til å ta sitt eget liv. I høst sa en venninne nettopp dette til meg. At hun ville ta sitt eget liv, men at jeg ikke trengte si det til noen for hun skulle ikke gjøre det. 

En av de skumleste dagene i mitt liv var da hun fortalte meg at hun skulle reise vekk så hun kunne dø lykkelig. Jeg sa ingenting og jeg gjorde ingenting. Hørte ikke fra henne mer, og ble livredd. Ringte folk i klassen hennes, snakket med felles venner.  Hun ombestemte seg, og det gikk fint. Alikevel er det de verste timene i mitt liv. Det er siste gang jeg lar noe slikt gå meg hus forbi. Jeg er ikke stolt av det, men jeg har som mål å være ærlig på denne bloggen og jeg vet jeg ikke gjorde nok. Men jeg vet også at det ikke var mitt ansvar.

 

Dette er ikke en kjennepreken til mennesker som har lyst til å ta sitt eget liv. Jeg vil bare si at vi må ta vare på hverandre og heller reagere for mye enn for lite. Du kan ikke ta ansvar for noen andres liv - men om du vet at det kan være fare for selvmord, si ifra til en voksen. Det høres kanskje dumt ut, men jeg vet at det har reddet flere liv. Selv om vennen din blir sint på deg, så er det bedre at de er sinte enn døde. Si ifra til rådgiver, til en forelder, en lærer, noen. Ingen skal måtte gå med en slik hemmelighet alene, og ingen burde føle at selvmord er den eneste løsningen i en så ung alder som vi er i nå. Hvis du sliter med selvmordstanker, men ikke vil si det til noen du kjenner, så kan du ringe Ungdomstelefonen på 810 00 277 for å ha noen å snakke med. Liker du ikke telefonsamtaler kan du gå inn på sidetmedord, som er en hjelpeside der du kan sende en anonym melding og få svar. Disse tingene er kanskje åpenlyse for noen, men jeg vil heller si det en gang for mye enn en gang for lite. Jeg vil ikke miste noen, og det tviler jeg på at dere vil heller. Pass på hverandre. 

 

Elise

5 kommentarer

Meg

28.02.2013 kl.16:19

Takk.

langveifrem

28.02.2013 kl.16:56

<3

Lykkeline

01.03.2013 kl.19:18

Et fint innlegg om et trist tema.

Benedikte

02.03.2013 kl.00:20

Kinnene mine er helt tårevåte nå. Har selv vært suicidal for ikke så mange måneder tilbake, og dette får meg til å tenke tilbake på den tiden.. Men - det er et veldig viktig tema du tar opp! Bra skrevet. Den nettsiden skal jeg lese mer igjennom, kanskje det kan hjelpe :)

<3

Beth

12.03.2013 kl.21:51

For akkurat 2 måneder siden drepte bestevennen min seg. Jeg som aldri egentlig hadde konfrontert "døden" var og er det vanskelig og begripe at en du var SÅ glad i skulle forsvinne. Det er fint at dere tar opp temaet for jeg har skjønt at det er ganske mange som sliter med dette, både pågrunn av tanker en har selv eller sånn som for meg, og sitte igjen. Jeg prøver så godt jeg kan og tenke på de gode tidene, for det var så mange! Jeg har vært sint, forvirret, lei, trist, deprimert, og det jeg føler mest av alt nå er savn. Det er vanskelig og akkseptere sannheten, og hva den bringer. Det jeg synes i etter kant var ganske skummelt, var at jeg innså at sellom en person kan framstå som lykklig, opptimistisk og full av liv og glede, kan ha det så inderlig vondt. Det er også fint at du nevner at det er noen som ikke vil bli stoppet, ikke viser det, osv. men tenk på de livene som vi redder vær dag. Det er viktig å ta vare på værandre og vise oss at vi bryr oss, uavhengi om en har selvmords taker eller ikke. Det er viktig å si at vi er glad i værandre, jeg var heldig nokk at jeg sa det til kompisen min, kvelden før han tokk livet sitt. Jo, jeg ville bare si takk for at dere tar opp slike tema, for det er så jævelig.

Skriv en ny kommentar

bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits