Et rop om hjelp

Jeg er ikke helt sikker p hvor jeg skal med dette innlegget. Det handler om selvmord. Om ha det vondt, og ikke ville leve mer. Jeg tror det er mange som tenker p det, og vi m passe p hverandre.

Det er f som ikke har tenkt p selvmord. Alle tenker p livet og dden, men for de fleste stopper det der. Eller gjr det det? Enten har jeg en veldig pen, tillitsfull og komfortabel vennegjeng, eller s er alle altfor deprimerte. For jeg kjenner f tenringer som ikke har tenkt p ta sitt eget liv. Noen prver, til og med.

P ungdomsskolen holdt jeg p miste en nr venninne fordi hun svelget altfor mange piller. Heldigvis ble hun funnet i tide og fikk hjelp p sykehus. For et par mneder siden var det en annen venn av meg som prvde ta sitt eget liv, men han mislyktes. For alt jeg vet er det flere av mine venner som har prvd d, det er ikke noe man forteller med enkelhet. Det fles s vondt. Man er s hjelpesls i en slik situasjon. Selvflgelig vil man gjre noe, men det er vanskelig vite hva det kunne vrt. Enda vanskeligere er det vite hva man skal gjre om noen forteller deg at de har lyst til ta sitt eget liv. I hst sa en venninne nettopp dette til meg. At hun ville ta sitt eget liv, men at jeg ikke trengte si det til noen for hun skulle ikke gjre det.

En av de skumleste dagene i mitt liv var da hun fortalte meg at hun skulle reise vekk s hun kunne d lykkelig. Jeg sa ingenting og jeg gjorde ingenting. Hrte ikke fra henne mer, og ble livredd. Ringte folk i klassen hennes, snakket med felles venner. Hun ombestemte seg, og det gikk fint. Alikevel er det de verste timene i mitt liv. Det er siste gang jeg lar noe slikt g meg hus forbi. Jeg er ikke stolt av det, men jeg har som ml vre rlig p denne bloggen og jeg vet jeg ikke gjorde nok. Men jeg vet ogs at det ikke var mitt ansvar.

Dette er ikke en kjennepreken til mennesker som har lyst til ta sitt eget liv. Jeg vil bare si at vi m ta vare p hverandre og heller reagere for mye enn for lite. Du kan ikke ta ansvar for noen andres liv - men om du vet at det kan vre fare for selvmord, si ifra til en voksen. Det hres kanskje dumt ut, men jeg vet at det har reddet flere liv. Selv om vennen din blir sint p deg, s er det bedre at de er sinte enn dde. Si ifra til rdgiver, til en forelder, en lrer, noen. Ingen skal mtte g med en slik hemmelighet alene, og ingen burde fle at selvmord er den eneste lsningen i en s ung alder som vi er i n. Hvis du sliter med selvmordstanker, men ikke vil si det til noen du kjenner, s kan du ringe Ungdomstelefonen p810 00 277for ha noen snakke med. Liker du ikke telefonsamtaler kan du g inn p sidetmedord, som er en hjelpeside der du kan sende en anonym melding og f svar. Disse tingene er kanskje penlyse for noen, men jeg vil heller si det en gang for mye enn en gang for lite. Jeg vil ikke miste noen, og det tviler jeg p at dere vil heller. Pass p hverandre.

Elise

5 kommentarer

Meg

28.02.2013 kl.16:19

Takk.

langveifrem

28.02.2013 kl.16:56

<3

Lykkeline

01.03.2013 kl.19:18

Et fint innlegg om et trist tema.

Benedikte

02.03.2013 kl.00:20

Kinnene mine er helt trevte n. Har selv vrt suicidal for ikke s mange mneder tilbake, og dette fr meg til tenke tilbake p den tiden.. Men - det er et veldig viktig tema du tar opp! Bra skrevet. Den nettsiden skal jeg lese mer igjennom, kanskje det kan hjelpe :)

<3

Beth

12.03.2013 kl.21:51

For akkurat 2 mneder siden drepte bestevennen min seg. Jeg som aldri egentlig hadde konfrontert "dden" var og er det vanskelig og begripe at en du var S glad i skulle forsvinne. Det er fint at dere tar opp temaet for jeg har skjnt at det er ganske mange som sliter med dette, bde pgrunn av tanker en har selv eller snn som for meg, og sitte igjen. Jeg prver s godt jeg kan og tenke p de gode tidene, for det var s mange! Jeg har vrt sint, forvirret, lei, trist, deprimert, og det jeg fler mest av alt n er savn. Det er vanskelig og akkseptere sannheten, og hva den bringer. Det jeg synes i etter kant var ganske skummelt, var at jeg inns at sellom en person kan framst som lykklig, opptimistisk og full av liv og glede, kan ha det s inderlig vondt. Det er ogs fint at du nevner at det er noen som ikke vil bli stoppet, ikke viser det, osv. men tenk p de livene som vi redder vr dag. Det er viktig ta vare p vrandre og vise oss at vi bryr oss, uavhengi om en har selvmords taker eller ikke. Det er viktig si at vi er glad i vrandre, jeg var heldig nokk at jeg sa det til kompisen min, kvelden fr han tokk livet sitt. Jo, jeg ville bare si takk for at dere tar opp slike tema, for det er s jvelig.

Skriv en ny kommentar

bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits