Mat

Elise liker kroppen sin, og det er jeg stolt av. Jeg er glad p hennes vegne, for det er slettes ikke s lett som det virker. De fleste klarer det ikke. Det er helt greit. Jeg klarer det heller ikke.

Oftere og oftere liker jeg det jeg ser i speilet. Men ikke ofte nok. Jeg har ikke en kropp som lar meg gjre fantastiske ting. Og det er p grunn av mat. Mat, mat, mat. Om jeg kunne fjerne et menneskelig behov, et begrep fra jordas overflate, s ville det vrt mat. Jeg misliker hele konseptet.

Siden tiende klasse har jeg hatt en koselig sak kalt nervs kvalme. I stressende situasjoner klarer jeg ikke spise. Om jeg er nervs, har sommerfugler i magen, spent, lei meg, sint eller til og med veldig glad, lser magen min seg.

Den frste gangen dette skjedde, gikk jeg flere dager uten spise noe som helst. Jeg prvde, men maten satt seg fast i halsen og kom opp igjen med en gang.

La meg bare si det: Spy suger. Det er en av de verste kroppsfunksjonene jeg vet om. Og jeg vet hva jeg snakker om. I lpet av de siste rene har jeg spydd p t-banen, p TO frste-dater (hvorav den ene bokstavelig talt var P daten min), p isen p Valle Hovin, p yafestivalen, i en taxi. Jeg tror det desidert verste stedet spy var p vei hjem fra skolen, liggende p bakken med klassekameratene mine stende rundt meg og le. P den lyse siden kunne det egentlig ikke bli verre, s jeg sluttet bekymre meg for drlige hrdager resten av ret.

Uansett, etter en kort stund med bevisstlshet forsto jeg at jeg trengte mat for leve. Jeg lette gjennom kjleskapet og matbutikkene etter noe, hva som helst, jeg kunne klare holde nede. De neste tre mnedene levde jeg stort sett p yoghurt og potetsalat. Jeg har alltid vrt tynn, men da sommerferien startet i 2011 viste vekten 38 kilo. S dro jeg til USA en mned, og blandingen av avslapning, flelsen av vre den kuleste i verden, og DIGG MAT kurerte meg. Trodde jeg. Men med jevne mellomrom kommer det tilbake.

Jeg har blitt vant til det. Med en gang kvalmen kommer, blir jeg ofte lamsltt i noen dager. For en uke siden brukte jeg to dager p en smoothie. Men jeg vet hva jeg skal gjre. Trekker meg tilbake, slapper av, fokuserer p hva jeg faktisk klarer f i meg. Denne gangen var det tomatsuppe. Posesuppe, hjemmelagd suppe, Rett-i-Koppen, Toro, tomatsuppe med pasta og urter, tomatsuppe med egg, tomatsuppe med makaroni. Fortsatt spiser jeg ikke annet til middag, men jeg har begynt spise en lunsj bestende av ristet brd med HaP. Sakte, men sikkert gr det bedre fr jeg til slutt gr tilbake til mitt vanlige kosthold. Som ikke egentlig er srlig sunt, det heller.

Jeg liker ikke mat. Jeg liker ikke lage mat, jeg liker ikke spise mat, jeg klarer ikke spise mat. Derfor er jeg tynn. (Vel, det og litt gener.) Det betyr ikke at jeg er sunn. Jegblir svimmel, utslitt og klarer ikke konsentrere meg. Det gjr vondt st og g og ligge.

Allikevel er det mitt tomrom mellom lrene unge jenter higer etter. Det er min flate mage jeg ser p reklameplakater hvor enn jeg snur meg. Jeg hrer ofte hvor fin kroppen min er. S klart, det er alltid fint med komplimenter, men jeg er redd for at mange av dem kommer p helt feil grunnlag. Sunnhet er p innsiden. Bde min og Elise sin kropp kunne vrt sunne. Vi kunne begge vrt usunne. Men vi lever i et samfunn hvor tynnhet er synonymt med sunnhet. Hvor folk trener og legger om dietten sin for g ned i vekt, ikke for bli sterkere og friskere. La meg bare f si det s tydelig som mulig: HELSE OG VEKT HAR SVRT LITE MED HVERANDRE GJRE.



Mat er vanskelig. Jeg skulle nske at jeg kunne avslutte dette innlegget med fikse det, med gjre mat enkelt og greit, men det er ikke snn. Det eneste jeg kan si er lykke til. Lykke til i denne verdenen, hvor det aller mest ndvendige ogs har blitt det mest skambelagte og hysteriske. S kan vi bare hpe at barnebarna vre kan telle stjerner p himmelen istedet for kalorier.

Hvordan er ditt forhold til mat?

Anna

(Tegneseriestripa er fra en serie som heter Veslemy)

18 kommentarer

Anonym

25.02.2013 kl.15:50

Jeg sliter med mat... Jeg sliter ofte med trangen til kaste opp p grunn av tanken p at jeg legger p meg, men fr i tiden hadde jeg perioder hvor jeg spiste mye og andre hvor jeg ikke spiste i det hele tatt.

Jeg har fortsatt snne perioder, men n har jeg de mye kortere og mer intensive. Som nr jeg vil ha mat, spiser jeg MASSE. Og nr jeg ikke vil... da kan jeg fint g en uke p kun en brdskive eller lignenede.

Just me :)

25.02.2013 kl.16:43

Det er bra du er pen om det :)

Jeg hadde tenkt til si at jeg ikke bryr meg om hva jeg spiser. Men det gjr jeg. Jeg er opptatt av ha et sunt og variert kosthold.

N hadde jeg tenkt til si at jeg ikke er redd for legge p meg (ikke at det er noe galt i det), men det er jeg.

Jeg har alltid vrt tynn uansett hva jeg spiste, s nr jeg begynte f litt mer fett p kroppen, ble jeg livredd. Redd for bli mobbet. Redd for at jeg kanskje ikke flte meg komfortabel i bikini om sommeren.

Jeg hadde tenkt til skrive at jeg har det helt fint i forhold til mat, fordi jeg ikke ville si sannheten. Jeg ville ikke engang si den til meg selv.

Det kan hende jeg klarer overbevise meg selv om at jeg faktisk er vakker uansett hvor mye jeg veier. Men det kan ogs hende jeg ikke kommer til gjre noe med det, bare lar problemet vre der, under overflaten.

kaninhjerte

25.02.2013 kl.19:26

Jeg spiser utrolig mye, men fr alltid drlig samvittighet for hva jeg stapper i meg, og det er utrolig vanskelig, for da nyter jeg liksom ikke maten ordentlig. N i det siste har jeg ikke spist s mye grunnet depresjon.

Ingvild

25.02.2013 kl.20:06

jeg har ogs kastet opp p date :)

meg

25.02.2013 kl.20:09

mat er digg :)

Helene Dalland

25.02.2013 kl.20:19

Jeg er en sunnhetsfreak som dtter i seg hvetegress, grnn te, br, frukt, grnnsaker, proteiner, herbalife, og som innimellom elsker godteri. Ofte vkner jeg plutselig midt p natta dnn sulten og m ha noe mat der og da. Elsker trene aerobic, kondis og styrke, og liker kjenne meg sterkest mulig. ....ellers vil jeg skrive til dere at dere har en av de beste bloggene. Jeg er feminist og kjenner p at jeg blir lei av all klaginga p den fremmede hijaben her til lands, nr vi norske damer har TO hijaber her ... B og H! Kun for ta hensyn til menn svetter vi klamme inni bhene vre p sommern, mens mennene strutter rundt topplse med to vorter vi ikke engang vet riktig hva er laget til engang.. For vi fr bot hvis vi gjr det samme som mannfolka og gr topplse nedover en eller annen ggate... Enda brystene vre iallefall har en funksjon, skal vi alts skamme oss over dem og gjemme dem. Hvorfor muslimsk hijab? -for ikke hisse opp menn med hr. Hvorfor bh ? -for ikke hisse opp menn med to bryster ...to matfat... St p damer, jeg digger at akkurat dere blogger :-)

Tonje

25.02.2013 kl.22:17

Jeg liker mat og hater vre sulten, men for en mned siden fikk jeg cliaki (tler ikke hvetemel) og alt ble snudd p hodet, nytt brd, ikke mer vanlige boller og kaker. Alt m plutselig vre spesiallagd. Brdet er det verste leve med. Det m tines vr morgen i mikroen ellers blir det trt og ekkelt. Det er ikke egentlig noe godt hvis ikke det tines sakte og har p rett plegg. Frokosten er ille, men jeg er jo sulten. Lunchen er heldigvis bedre da er brdet godt, middagen er som fr. Og ellers lever jeg p riskaker og epler

Det verste er spise ute, med venner. Jeg m passe p alt, maten blir altoppslukende og det m ikke inneholde hvete, som i saus og boller. Da lever jeg p snickers og sjokolademelk.

Ingebjrg

25.02.2013 kl.22:18

Jeg digger bloggen deres! Liker at dere er helt rlige, selv om et tema som dette.

Uten mat og drikke dr helten

25.02.2013 kl.22:36

Et godt tema!

En sunn kropp er ikke ndvendigvis en tynn kropp, som du skriver. Et sunt menneske deler ikke opp kroppen sin i biter og later som om de ikke henger sammen, men er en helhet i tanker og flelser. Jeg hper du kommer dit at du og kroppen din er den samme. Det kan vre en lang reise, men jeg hper at du finner din vei snart. Lykke til!

Karina Srensen

26.02.2013 kl.07:45

Sterkt og aktuelt tema, flott innlegg, du er flink!

Har hatt all slags formeninger om mat, men det har alltid vrt et problem for meg. For tiden vet jeg tydelig og godt at jeg sliter med ortoreksi, og det er like dritt som da anoreksi og ednos og alt det dritet var problemer. Det verste jeg hrer er folk som sier de NSKER f en spiseforstyrrelse fordi de tror de skal bli tynnere? Mat er no' dritt, og jeg kunne gjort alt for f et helt normalt forhold til det.

Harepus

26.02.2013 kl.10:43

S fint at dere skriver om snt! Jeg tror ikke jeg har hrt om andre enn meg med akkurat denne varianten av spiseforstyrrelse - er vel lov putte det i den kategorien, er det ikke det? Nervs kvalme har vrt min nemesis av og p siden tenra. Det er ikke s ille som det var (ingenting er s ille som det er nr man er tenring) - jeg greide f kontroll p det ved hjelp av gode rd og kvalmestillende tabletter, og jeg trodde lenge at jeg var helt kvitt det. S enkelt er det visst ikke, men det skjer heldigvis ikke s ofte lenger. Kvalme er virkelig en av de kjipeste flelsene jeg vet om - jeg fler meg s innmari fanget i kroppen min, og det er umulig forestille seg at det skal kunne g over... Jeg anbefaler sprre legen om kvalmestillende. Det er en veldig fin "mental krykke" bare ha dem tilgjengelig, s kan du ta en hvis situasjonen tilsier at ting kan sl krll p seg. Lykke til, du har min fulle sympati!

uperfektejenter

26.02.2013 kl.17:22

Harepus: Prvde kvalmestillende midler for flere r siden, men det hjalp ikke. Men n har jeg gtt p angstdempende en stund og det hjelper veldig :)

Sol

27.02.2013 kl.11:28

S kan vi bare hpe at barnebarna vre kan telle stjerner p himmelen istedet for kalorier. vakkert skrevet m jeg si. godt noen tar opp viktige problemer i dagens samfunn, tusen takk.

anonym

27.02.2013 kl.17:44

Snn har nesten jeg det ogs, og har hatt det snn hele livet. Reagerer veldig tydelig p stress med kvalme og klarer ikke spise, s blir jeg svimmel og kvalm av lavt blodsukker og snn baller det p seg over noen dager, fr jeg klare hente meg inn igjen. Kaster heldigvis ikke opp (med unntak av en gang), men det hender jeg m sitte oppreist i senga for unng at maten kommer opp. Det er skikkelig kjipt rett og slett, og jeg er veldig glad jeg ikke har det like ille som deg. For meg gr det i nringsdrikker fra apoteket nr jeg har kommet over den mest akutte kvalmen, p denne mten klarer jeg f i meg veldig mange kalorier i lite volum, og klarer komme tilbake i form p bare noen dager. Ellers er smoothie med silketofu et litt billigere alternativ, men ikke like effektivt, det blir for surt eller noe, vet ikke. N om dagen er jeg bde sunn og undervektig, men de fleste jeg mter setter undervektig = usunn, jeg tror kanskje det er noe som forandrer seg etter hvilken aldersgruppe man tilhrer, jeg begynner jo bli alt for gammel til ha kroppen til en tynn 14 ring (selv om jeg faktisk er veldig komfortabel i den) ...

God bedring, og hper du blir kvitt spyinga.

Sigrid

27.02.2013 kl.20:28

Jeg elsker mat, allslags mat, hele tiden. Samtidig holder jeg det veldig p avstand og er kritisk til alt. Jeg husker jeg s et TV program om kvinner som telte kalorier i alt de kjpte av mat og forstod ikke at noen gadd gjre det. N, noen r etter, dreier alt seg om kalorier og det sliter meg ut. Jeg er livredd for legge p meg, trener gjerne fem dager i uka, og det er da mat er godt. Skipper jeg en trening, skipper jeg maten. Ellers dreier hele dagen seg om planlegge mltider, hvor mye jeg skal spise og nr. Jeg skulle virkelig nske at jeg kunne f et mer sunt forhold til mat samtidig som jeg er redd for at dette vil f meg opp i vekt.

Anne-Helene

06.03.2013 kl.16:49

mat er forferdelig vanskelig.

men jeg har blitt veldig flink til vre sosial rundt det med mat.

det klarte jeg aldri fr.

men jeg har alltid drlig samvittighet nr jeg putter noe i munnen. alltid. jeg tror det alltid vil vre slik. desverre. jeg m bare prve leve med det?

Linnba

08.03.2013 kl.20:50

Jeg syns det er tft gjort av folk si sannheten. Jeg trr ikke det.

Men jeg takker dere for at dere fins. Man fler seg mindre alene da

Anonym

06.04.2013 kl.01:09

sj, mat er noe tull. Var kjempekresen da jeg var liten, ikke bare fordi jeg var en drittunge men fordi alt smakte fysisk vondt, og fikk meg til brekke meg. N har jeg blitt litt tffere, og smaker ofte p nye ting. Det er litt sykt vre nitten, og aldri ha spist hverken makrell i tomat eller leverpostei, men jeg er s redd for ikke like ting. Slitsomt.

For et par mneder siden hadde jeg endelig begynt f et litt mer avslappet forhold til hele sulamitten, prvde nye ting osv. S, helt plutselig og uten forvarsel, fikk jeg kjempevondt i brystet og kastet opp alt jeg hadde spist den dagen, selv om det var sent p kvelden. Hadde ikke spist syke mengder mat, men alt var ufordyd. Klarte komme meg til legen p et eller annet vis, hele episoden er litt tkete, husker bare at jeg har aldri hatt s vondt fr (og dette kommer fra ei jente som kastet opp og besvimte av smerter, hver gan hu' hadde mensen).

Fikk beskjed om at det var spiserrskramper. Har hatt fire anfall av det til sammen n, noe som gjr spising bde vondt (siden man blir "lemster" i spiserret") og skummelt.

Er like redd for at det skal skje igjen hver gang jeg spiser trrmat eller ntter/mat med mye fiber i, samt mat med hyt fettinhold. Er spesielt redd for at det skal skje nr jeg er p forelesning eller jobb, fordi det er helt ubeskrivelig vondt. Vrt litt uheldig med de genene, eller hva f... som avgjorde at det var en lur funksjon for min kropp.

S det har delagt et allerede anspent forhold til mat... Hurra.

Det skal visst ikke vre lett for deg heller, kjenner litt til det at man blir kvalm nr man blir nervs. Selv sliter jeg mer med at nr jeg stresser, da glemmer jeg spise og jeg kjenner ingen sultflelse. Og om jeg blir s trist at jeg begynner grine, da blir jeg megakvalm og klarer ikke spise p nrmere 12-24 timer. Finnes det ikke noen piller for dette? I wish, I wish...

Lykke til videre, dritbra blogg. Har aldri lagt igjen kommentar p en blogg fr, s dette er jo spennende! Dere er s skjnne. Og tffe.

Skriv en ny kommentar

bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits