Ain't it good to know that you've got a friend

Jeg bor helt sykt langt utenfor byen. Jeg bor så langt utenfor byen at det tar kortere tid for meg å reise til Lillestrøm sentrum, enn Oslo sentrum. Jeg bor så langt utenfor byen at jeg kan se Oslogrensa fra vinduet mitt, eller gå dit på fem minutter. Jeg bor så langt utenfor byen at jeg må ta grønn buss hjem, eller t-banen helt til endestasjonen. Jeg bor så langt utenfor byen at det for tretti år siden ikke engang fantes hus her.

Og selv om jeg bor så inni helvetes langt utenfor byen, går jeg altså på skole i sentrum. Sentrum vest, til og med. Dette funker vanligvis helt greit, en times reisevei kan nemlig brukes til både lekser, mat, sminke og søvn. Blant annet. Men da revytiden kom, forandret dette seg drastisk. Jeg jobbet ofte på skolen til langt på natt, så sent at jeg enten ikke fikk meg hjem, eller så var veien så lang at jeg ikke ville rekke å sove mer enn to timer før jeg måtte opp igjen. Heldigvis har jeg en ting som viste seg å være enormt nyttig i slike situasjoner: Venner.

Da revytiden nærmet seg, pakket jeg derfor det nødvendigste i en toalettmappe og dro på boligjakt.

Tannbørste, linsevæske, pillebrett 1 og 2 (kaller dem Arne og Bjarne), linseboksting, toalettmappe. Og selvsagt putetrekk for å beskytte uskyldige, sivile puter mot min smittsomme, blågrønne hårfarge.

Fordi jeg går på verdens hyggeligste skole, fikk jeg napp hos enda flere enn jeg hadde forventet. Jeg gikk for det tryggeste alternativet - en av mine beste venner og innehaveren av et hus med fantastisk beliggenhet som jeg har søkt tilflukt i mange ganger før:

Aila AKA min reddende engel lånte ut senga si til 1 stk utslitt revychick alle nettene jeg trengte det. Hver morgen fikk jeg god, hjemmelagd frokost etter å ha sovet så lenge som overhodet mulig. Jeg ble også kjent med de to undulatene hennes, Tybalt og Juno.

Dette er Tybalt, Juno var travelt opptatt med å hoppe fra side til side. Jeg har selv to katter, så jeg er vant til merkelige skapninger, men undulater er om mulig enda særere. Oppførselen deres var så absurd og nusselig at jeg ikke skal prøve å beskrive den engang. Men de holdt seg i hvert fall på en litt mer behagelig avstand enn katten min, som har fått seg en ny hobby - å se på meg tisse.

Ah, dyr. For noen raringer. Men nok om det, St. Hanshaugen kunne nemlig by på enda flere mirakler: Det tok bare fem minutter til og fra skolen. Vi hadde så god tid at jeg ble helt overveldet. Det var bare å gå ut døra, og vips, så var vi i byen, og vips - så var vi på skolen. Om du ikke selv bor utenfor Ring 3, tror jeg ikke du kan forstå den enorme gleden jeg følte da vi nettopp hadde mistet bussen, og en ny en kom like etterpå, en buss som gikk fra rett utenfor døra vår, direkte til rett utenfor skolen, PÅ FEM MINUTTER. Jeg vil allikevel prøve å sette deg inn i mine emosjoner ved hjelp av et bilde:



Er det muuuuuuulig??!!!!!!

Etter en lang måned med revyjobbing, er det selvfølgelig deilig å komme tilbake til min egen seng, katten min uten intimgrenser og min kjære t-banetur. Men jeg vet virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten sjenerøse bybeboere med en ledig seng/sofa og åpne armer. Det er kanskje noe mange tar for gitt, men for en asosial drabantbytjei var dette en helt magisk og overraskende oppdagelse. Jeg vil avslutte med en snap jeg sendte til Elise forrige helg, med en setning jeg aldri hadde trodd jeg skulle ytre:

Fikk sove på Røa

åh

elsker

venner.

 

Anna

9 kommentarer

så herlig :)

ceizer

24.01.2013 kl.12:33

Første besøk på bloggen deres og jeg leste vel helt til jeg ikke kom lengre ned. Fine innlegg.som er både bra og underholdende skrevet. Stå på videre!

misforstaaelsen

24.01.2013 kl.12:54

Så bra dere skriver! :)

tonefl

24.01.2013 kl.13:03

du kan alltid sove hos meg hvis du trenger det også! <3

acristy

24.01.2013 kl.13:13

Høres flott ut da! C:

24.01.2013 kl.19:44

Første gang jeg leser bloggen deres, den er AWESOME! :DDD Bra skrevet forresten :D

Natalie

25.01.2013 kl.08:15

For en fantastisk blogg!

Liker bloggen din

26.01.2013 kl.10:49

Jeg vet hvor du bor, du bor nesten rett vedsiden av meg! Og du kjenner sikkert broren min, han gikk på samme ungdomsskole som deg. Tokerud :)

Vestli er langt unna byen asz, men heldigvis skjer det ikke noe her, ikke noen voldtekter, drap, ikke noen bortføringer osv..og det skjer ofte i byen. Pass på hvor du flytter når du skal flytte ut. :)

uperfektejenter

26.01.2013 kl.12:24

Liker bloggen din: Kanskje det, hva heter broren din? Og det er sant, dessuten har vi en veldig koselig skog rett utenfor døra :)

Skriv en ny kommentar

bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits