Kassen min og jeg

Her om dagen sttte jeg p et uventet problem.

Klassen min skal p en studietur til Stockholm etter jul. Skolen er bare gratis i teorien, s for f rd til det m vi tjene penger. Det gjr vi ved selge kakebokser. Du har sikkert sett dem fr. I alle r har unge idrettsklubbmedlemmer og skoleelever gtt fra dr til dr og solgt Mormors Sjokoladeflarn, Fars Punsjboller, Onkels Nevroser og s videre.

Det er ikke kakeboksene som var problemet. Problemet var at jeg ikke var klar over at disse kakeboksene ogs skulle hentes og fraktes hjem. Rett fr jeg skulle hjem fra skolen, ble jeg derfor overrasket da en pappkasse med 20 slike bokser dumpet ned i armene mine. En hyggelig dame forklarte meg at de n var mitt ansvar, og jeg stirret forfjamset ned p kassen. Tyngden overgikk all forventning. N mtte jeg frakte den fra Frogner og hjem uten andre hjelpemidler enn et Ruter-mnedskort og min egen kropp.



Den frste etappen gikk s greit at jeg nesten fikk tilbake motet. Jeg elsker Frogners hjelpsomhet (ja, den eksisterer faktisk), og p veien til t-banen fikk jeg hjelp to ganger og til og med solgt en boks! Deretter brukte jeg frti minutter p t-banen p mentalt forberede armmusklene mine p deres strste bragd noensinne. Jeg mtte bre kassen hjem. Alene.

S gikk det snn passelig skjevt. Jeg kom ca 10 meter fr jeg ikke hadde noe annet valg enn la kassen falle til gulvet, i bunnen av tunnelen.



S sto vi der, da. Jeg og kassen min. Det var et av de mest hplse yeblikkene i mitt liv. Her var jeg, ikke mer enn en halv kilometer hjemmefra. S nre, men allikevel s fjern. Jeg kunne ikke svikte mine plikter n. Jeg var simpelthen ndt til frakte denne kassen til dens rette plass. Jeg har gtt gjennom den tunnelen nesten hver dag i 17 r, og aldri har den virket s lang og hard som den gjorde n.

Jeg fant ut at det lureste var dele reisen opp i etapper. Frst brukte jeg noen minutter p finne den beste mten bre det hele p (det fantes egentlig ingen god mte, men jeg jobbet med det jeg hadde ftt). S begynte vandringen. Den frste etappen gikk helt opp til toppen av tunnelen. Der tok jeg meg en pustepause, til stor forvirring for en gangster som sto litt unna og s p meg. Jeg stirret tilbake og forventet at han skulle tilby meg litt hjelp, muskuls og macho som han s ut, men han ble bare stende og se. Til slutt snudde han seg, gikk ned til t-banen og lot meg bli vrende igjen, alene. Med et sukk tok jeg igjen fatt p oppgaven, da en liten gutt kom gende. Jeg vet ikke hva jeg hpet p, men han s s nysgjerrig ut at jeg ikke klarte holde meg.

Meg: HEI VIL DU KJPE KAKER?!
Gutten: Hvem hva hvorfor
Meg: De er til inntekt for studieturen til klassen min, vi skal til Stockholm. Jeg kommer til g rundt i blokkene her og selge, men du kan gjerne kjpe en n!
Hodet mitt: Herregud herregud hvorfor stoppet jeg for snakke jeg klarer ikke holde kassen oppe lengre den kommer til falle jeg kommer til falle DETTE GR IKKE BRA
Gutten: Hva slags kake er det?
Hodet mitt: Serist gutt bare gi meg pengene dine N
Meg: Hehe, det er en sjokoladekake. De er veldig gode alts!!
Gutten: Hvor mye koster de?
Meg: Femti kroner :) :) :) :)
Gutten: For hele kassa?
Hodet mitt: I wish!!!!!!
Meg: Nei, per boks.
Hodet mitt: Okei han kommer ikke til kjpe p tide runde av samtalen
Gutten: Oi. Det var mye penger.
Meg: Heheh, ja. Det er en del.
Hodet mitt: SERIST ANNA SKJERP DEG JEG KLARER IKKE DETTE LENGRE ARMENE DINE SKJELVER OG DU KOMMER TIL BESVIME. SLUTT. . SNAKKE. MED. DEN. LILLE. GUTTEN.
Meg: Men du kan ikke kjpe kaker, alts?
Gutten: *Ser p meg* *Sperrer opp ynene* *Ser ned p kassen* *Mper* *Snur seg rundt og lper*

Jeg mtte ham forvrig p nytt senere p dagen, da kom han bort til meg for opplyse meg om at jeg satt p en lboks. Jeg svarte et serist "Jeg vet det." og han reagerte p samme mte som tidligere - intenst stirring for s flykte. Lurer p om det var noe i veien med jakken min.

Uansett, etter enda tre etapper var jeg ute i frisk luft igjen. Det var da jeg mtte den strste utfordringen hittil.

SER DU BAKKEN? SER DU HVOR BRATT DET ER? Alt hp var borte. Jeg satt meg like s godt ned p asfalten og undret meg over hvorfor jeg alltid mtte havne i slike grusomme situasjoner. Men s! S vknet kreativiteten i meg. Ser du lsningen p bildet? Ja, nemlig. Rekkverket. Smilende reiste jeg meg opp og dyttet kassen p rekkverket oppover. Det gikk flyvende lett og jeg klarte ikke annet enn utstte et gledesskrik da jeg var vel fremme verst i bakken. Success!! Hrer dere det, fremtidige potensielle arbeidsgivere? Jeg evner tenke kreativt og finne gode lsninger p tilsynelatende umulige problemstillinger.

Etter denne uslelige bragden, var resten av turen ganske straight-forward. Jeg gikk ca tjue skritt, og stoppet. Hver gang jeg stoppet, dokumenterte jeg fremgangen, litt for at jeg skulle se opptatt ut for de som gikk forbi, og litt fordi det var noe ganske vakkert ved denne kassen. Den som hadde overrumplet meg p mitt svakeste, kastet seg over meg og gitt meg en oppgave.



En prvelse.



Og jeg overvant den.



Kakeboksene koster 50 kroner pr stk, og inntektene gr direkte til vr studietur. Dersom du er interessert (og bor i Oslo-omrdet (og er sterk)), kontakt meg gjerne!

Anna

15 kommentarer

acristy

21.11.2012 kl.12:47

Oooooh, de forba*na kakeboksene har klassen min ogs solgt...og det er kjett. Men etter ha hrt om din erfaring ganske detaljert, kan jeg trygt si at det var ikke s ille for meg ettersom jeg bor bare ca 300meter fra skolen,hihi!

Lykke til med salget da!

Mor-Mette

21.11.2012 kl.13:59

Oi, n fikk jeg ledd godt!!

mathilde

21.11.2012 kl.16:41

dette var eit fint innlegg (men sannsynlegvis ikkje ein like fin oppleving)

flott!

21.11.2012 kl.17:46

herlig innlegg :) "onkels nevroser" var virkelig treffende

Meg

21.11.2012 kl.17:58

Haha, dagens! Du er en hverdagshelt!

S herlig!

22.11.2012 kl.18:36

Hahahaha, elsker humoren i dette innlegget!

Skulle gjerne kjpt, men bor litt langt vekk:(

Noora

24.11.2012 kl.12:32

hvor kan man hente dem??

uperfektejenter

24.11.2012 kl.21:20

Noora: Et hvilket som helst sted i eller i nrheten av Oslo! Send meg en mail p uperfektejenter@gmail.com s kan vi avtale nrmere!

:3

25.11.2012 kl.00:08

...onkels nevroser? Interessant :]

Maria

26.11.2012 kl.18:18

Sitter her hjemme med en slik kakeboks, sprsmlet er kordan i huleste blir man kvitt den? Ingen som vil ha dem jo!

Ida

29.11.2012 kl.09:59

Haha haha, for et herlig innlegg! hper du fr solgt rubbel og bit!

-i-

Madelen

29.11.2012 kl.15:58

h hvis du har sjokoladeboller, s vil jeg gjerne kjpe :D jeg bor i oslo :D

uperfektejenter

29.11.2012 kl.17:59

Madelen: Yay! Send meg en mail p uperfektejenter@gmail.com, s kan vi avtale nrmere :) -Anna

Lisa Archana

29.11.2012 kl.20:27

Haha, jeg elsker dette blogginnlegget!!

Silje

01.12.2012 kl.15:38

Sjokoladebollen er FANTASTISKgode. Anbeler dere alle til prve de. Hadde jeg bodd i Oslo omrdet skulle jeg kjpt!

Skriv en ny kommentar

bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits