Hvorfor mobbe?

Hei dere! Noen vil kanskje kalle dette en oppfølger til Ikke mobb kameraten min, mens for meg er det bare deling av tanker. Det betyr at jeg setter pris på å få tilbakemeldinger og deres tanker, så lenge det er høflig og sivillisert diskusjon. Ingenting er bedre enn litt hjernetrim på en død mandag, og dette er ikke nødvendigvis et innlegg med et konkret mål, heller bare til ettertanke og refleksjon. 

 

Jeg har aldri blitt mobbet, "bare" blitt slengt dritt til. Forskjellen er kanskje ikke så stor, men den er viktig. For når noen mobber, så er det snakk om et ubalansert forhold mellom to mennesker (eller flere) over lengre tid. Dvs at en person har en slags "makt" over noen andre, og er i en posisjon der det er enkelt for dem å mobbe, men vanskelig for offeret å si ifra (f.eks. om mobberen har fem andre i ryggen). 

Når noen "bare" slenger dritt til deg, er det litt enklere. For det er ikke sikkert det skjer flere ganger, og det er ikke sikkert forholdet er ubalansert. Ta meg selv som et eksempel - jeg har alltid hatt sterke meninger og det får man litt pes for. Helt ok. Jeg takler det og skriker bare "HOLD KJEFT!" til noen som prøver å få meg til å føle meg dritt. Er ikke så lett (dette er forsåvidt ikke en invitasjon til å slenge dritt mot meg - jeg takler det, men jeg liker det ikke). 




Så går vi videre til det jeg egentlig tenkte på. Nemlig mobbing over veldig lang tid. Gjerne mobbing der offeret ikke skjønner at det blir mobbet. Ikke helt med?

Tenk tilbake til da du gikk på barneskolen eller ungdomsskolen (for noen ganske lenge siden, for andre kanskje fortsatt aktuelt). Det er nesten alltid en person som stikker seg litt ut på en uheldig måte. Som alle i klassen hakker på, som har sinneproblemer, litt rare foreldre, eller et eller annet som små barn kan pirke ved. Vi hadde flere i klassen, og selv om vi ofte skjønte litt at denne kollektive utfrysningen og sladringen var gal, så turte vi ikke helt å gjøre noe med det. Vi var barn, og selv om det ikke er noen unnskyldning, så har jeg lært av det. Det har vel de fleste? Og noen sto jo opp for de "rare" i klassen allerede da, og beviste at de var modnet ganske mye mer enn oss. 

Det er mange kule mennesker som var uheldige og havnet i den "rare" båsen på barne- og ungdomsskole. De fleste vokser ut av det, finner folk med egne interesser når de bytter skole, får en sjanse til å bli kjent med nye mennesker. Det er utrolig fint, man får en ny sjanse med nye mennesker så man ikke går så lenge ensom. Dette er dessverre ikke tilfellet for alle. 

Der jeg bor er det tre-fire barneskoler, og av disse går nesten alle elevene til samme ungdomsskole. Det betyr mange nye mennesker, men også en stor sjanse for å havne i klasse med gamle kjente. For noen er dette greit, men for de "rare" er det ikke så greit. Spesielt ikke når man følges av samme mennesker gjennom barne-, ungdoms- og videregående skole. 

 

Jeg kjenner en gutt som fortsatt ikke er kvitt mobberne sine - og han er ikke klar over det en gang. Du kan si at han sliter litt sosialt, og han har blitt fulgt av disse menneskene hele skolen. Han skjønner ikke helt forskjellen på å le med noen og å le av noen. Og dessverre finnes det mennesker som utnytter dette. Som sagt, jeg kan forstå det på barneskolen, kanskje til og med på ungdomsskolen. Men ikke på videregående. Dette er snakk om den "populære" gjengen på barne- og ungdomsskolen, og en sosialt awkward-gutt som gjerne vil passe inn med dem. De får han til å tro at det gjør han. Misforstå meg ikke, det er ingenting galt i å hjelpe en svakerestilt elev. Det bare er ikke det de gjør. De snakker med han for å le av ham, hisser ham opp og erter han, skriver ting til han på facebook, og han tar det på strak arm fordi han tror han endelig har blitt en av gjengen. Og selvfølgelig er det jo noe galt når man ikke helt ser forskjell på vennlighet og erting, men jeg vil peke en finger på gjengen som tuller med han.

Hvorfor bruke så mye tid og energi på å le av noen? Har de virkelig ikke noe bedre å gjøre? Jeg blir så frustrert over at disse guttene, som av samfunnet vil defineres som sjarmerende og snille gutter, vil bruke så mye tid på å erte noen, på å få dem til å tro at de er en del av gjengen, for å le av dem etterpå. Ser dere litt hvor jeg vil? 

Mobbing og drittslenging og alt som hører med er så forferdelig komplisert. Alikevel kan jeg ikke skjønne at noen vil bruke tid og energi på å få noen til å føle seg dårlig, eller på å gjøre kjipe ting mot andre. Selvfølgelig, noen ganger må man krangle og finne ut av ting, alt går ikke på skinner og det forventer ikke jeg. Det bare er sørgelig trist med mennesker som får sin største glede ut av å tråkke på noen istedenfor å hjelpe dem opp. 

 

Elise

3 kommentarer

05.11.2012 kl.22:05

Her er jeg helt enig! blir så provosert av sånne mennesker!

Godt skrevet Elise:)

Hvordan går det med Anna?

Sina

05.11.2012 kl.22:24

"Spesielt ikke når man følges av samme mennesker gjennom barne-, ungdoms- og videregående skole." - I en by som min er dette veldig relevant. Én ungdomsskole i byen, én videregående i byen og...... kedrtfgyh. ):

uperfektejenter

06.11.2012 kl.17:37

Anonym: Hei! Du kan jo lese litt i det innlegget jeg publiserte i dag. Generelt går det helt ok med meg, jeg har det mye bedre enn før, men selvfølgelig order ikke alt seg i løpet av en uke. Takk for at du spurte! -Anna

Skriv en ny kommentar

bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits