God morgen, verden

De siste dagene har brillene mine vært til reparasjon, så jeg har ikke sett noenting. Og det var egentlig helt greit, for jeg har ikke gjort noe annet enn å ligge i senga uansett.

Jeg vet ikke hva som kom først. Om jeg ikke spiste fordi jeg var kvalm, eller om jeg kastet opp fordi jeg ikke spiste. Resultatet er uansett at jeg har vært både fysisk og psykisk syk, og ikke har orket å gjøre noe annet enn å ligge i den tidligere nevnte senga. Jeg har stirret i taket, sjekket telefonen en gang iblant for å se om noen hadde prøvd å ta kontakt, sett ut vinduet og hørt mennesker le, skrike, snakke, leve utenfor mørket mitt. Heldigvis har jeg hatt ærender hver dag som har tvunget meg opp i fire-tida på ettermiddagen, kun for dra på meg de første klærne jeg finner. Så vandret jeg rundt som en zombie uten motesans i noen timer helt til det var sosialt akseptert å legge seg igjen.

Jeg vet heller ikke hva som plutselig forandret meg. Om det var å snakke med en jeg har savnet lenge, eller å se hjertet mitt slå utenpå brystkassa mi og bli rørt av dets ståpåvilje. Noe var det i hvert fall som fikk meg til å stå opp da jeg våknet i dag tidlig. Det første jeg gjorde var å ta en lang, varm dusj. Så lang at jeg må ha drept noen isbjørner i prosessen, noe som ga meg fryktelig dårlig samvittighet helt til jeg kom på at jeg kildesorterer jevnlig, og dessuten hadde hatt dårlig samvittighet så det holdt for et helt liv allerede. Deretter tok jeg på meg HELTdressen min og begynte å planlegge.



Digresjon: Jeg håper virkelig at jeg og Elise har fått såpass mye makt som bloggere nå at vi kan gjøre onepiecen hipp igjen. Den ER skikkelig praktisk, den ER ultrakomfortabel og ja, jeg vet at man ser ut som en teletubbie, men a) teletubbier er søte, og b) moteindustriens påvirkningskraft kan få oss til å mene at hva som helst er vakkert. Klarer de dette, klarer de onepiece også.

Uansett, jeg begynte å planlegge. Jeg prøvde å finne ut hva jeg kan holde på med nå, når jeg først skal være levende. Det første jeg bestemte meg for, var at jeg ikke skal presse meg selv til å være sosial. Jeg har prøvd det før, og det ble altfor slitsomt i lengden. I stedet skal jeg prøve å gjøre noe produktivt når jeg først er alene. Derfor vil jeg for det første få meg jobb. Ikke bare fordi det er greit med ekstra penger, og viktig å ta litt ansvar når man begynner å bli så gammel som jeg (snart 17 og et halvt uææ). Jeg tenker også at det å jobbe vil tvinge meg til å være litt sosial uten at det er sosial omgang i seg selv som er målet. For jeg har ikke sosial angst. Jeg er utadvendt og pratsom. Problemet er bare at jeg er uvant.

Det er ikke bare-bare å finne seg jobb i Oslo som 17-åring, spesielt ikke hvis man i tillegg vil ha en jobb man trives litt med. Jeg vil ha jobb, men jeg klarer meg uten, så derfor lar jeg meg selv være litt kresen. Ingen vaskejobber, ingen jobber som involverer kjøtt/pels og helst så få barn i nærheten som mulig. Dessuten er jeg sikkert treig nok til å ikke starte å søke før om et halvt år, og da er jeg jo atten uansett, og mulighetene mangedobles. Foreløpig er det disse stedene jeg tenker på å søke/finne ut mer om:

- Platekompaniet

- Fretex

- Et bakeri

- Kino

- Bokhandel

Har du jobb? Kjenner du noen som har jobb? Har du noen gode tips til meg/andre under atten som vil ha jobb? All hjelp mottas med takk!!!

Jeg har også bestemt meg for å trene, både fordi trening hjelper på psyken og fordi jeg har lyst til å gå den ene oppoverbakken på vei mot huset mitt uten å bli andpusten. (Litt freshere kropp hadde heller ikke gjort skade.)

Uansett, det er livet mitt for øyeblikket. Det har gått litt opp og mye ned. Jeg klarer å leve nå, jeg har fått tilbake håpet om bedre tider, men det er mange knuter som fortsatt må tvinnes opp. Forskjellen ligger vel i at jeg prøver. Det er mange grunner til det, men en av dem er dere. Slapp av, jeg skal ikke kleine dette helt til! Jeg vil bare si tusen takk for alle de fine kommentarene på dette og dette innlegget. Tror at det har hjulpet både meg, Elise og andre som ikke er på topp akkurat nå. Fortsett gjerne å kommentere, og les det andre har skrevet! Dere er ganske så fine alle sammen.

Skulle gjerne avsluttet dette innlegget med en cheesy "livet er verdt å leve, det kommer til å gå fint"-replikk. Men det er ikke så enkelt som det. Det jeg derimot kan si, og mene det, er at alle har gode og dårlige perioder. Iblant er livet noe ordentlig dritt, iblant kan vi ikke hindre det. Iblant trenger man en pause. Men noen ganger må man bestemme seg for å sette igang igjen. Noen ganger må man velge å prøve å gjøre sitt beste. Noen ganger må man ordne opp selv.

Anna

12 kommentarer

langveifrem

27.10.2012 kl.17:50

<3

Vilde :D

27.10.2012 kl.20:23

Våkna seint jeg ;) <3

tone

27.10.2012 kl.21:56

tren med meg på sats anna!!

uperfektejenter

27.10.2012 kl.23:11

tone: ja okei!!! -Anna

acristy

28.10.2012 kl.16:32

Lykke til med alt du har planlagt da! c:

28.10.2012 kl.18:38

Jeg mener helt seriøst, at det der var noe av det mest inspirerende jeg har lest. Du er utrolig sterk, og du viser at man kan ta et valg. <3

Blogglusa

28.10.2012 kl.19:18

Du er jo helt utrolig, Anna! Jeg mener, som klarer å ordne opp i det selv, bare bestemme deg og begynne å planlegge ting. Jeg er ikke god til det. Skulle liksom begynne å jogge to ganger i uka... det har jeg gjennomført EN gang! Jeg må virkelig skjerpe meg. Men tilbake til deg: Stå på! Ikke tving deg til å være sosial, som du skriver, og lev i nuet. Ja, bare prøv å ha det så fint du kan :)

googlehead

29.10.2012 kl.21:13

Jeg har en fantastisk mal til en søknad som en kompis av meg hjalp meg med(moren hans jobber i NAV og sånn, så hun har hjulpet han med å skrive "den perfekte søknaden"). Så jeg kan sende deg min søknad også kan du fylle inn deg selv der?

wondersoftea

29.10.2012 kl.22:53

<3

Lykke til!! Tror platekompaniet eller et bakeri er veldig fine steder å jobbe på, må snart få søkt jobb selv. Ting fungerer selv om jeg ikke har det, men det hadde vært fryktelig praktisk med en liten deltidsjobb.

Meg

30.10.2012 kl.09:39

Jeg fikk deltidsjobb på en bokbutikk i en alder av 15. Det var superkosli, og sjefen min var kjempegrei. Det jeg gjorde for å få jobben, var rett og slett å ringe. Jeg bare ringte, sa jeg ville snakke med sjefen, og når jeg snakka med hun, spurde jeg rett og slett om de trengte noen ekstra. Sjefen min var sååå grei, og jeg fikk begynde neste dag + jeg fikk velge arbeidstid selv! itilegg til dette fikk jeg stå i kassa fra dag en. Så jeg anbefaler virkelig å søke om jobb i en bokbutikk.

Eva

30.10.2012 kl.13:11

Inspirerende <3

uperfektejenter

30.10.2012 kl.16:22

googlehead: Takk, men jeg har allerede skrevet søknad :)

Skriv en ny kommentar

bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits