T-banen og meg

I dag var det tilbake til hverdagen. Opp klokka sju, dusje i iskaldt/glovarmt vann om hverandre, gni svnen ut av ynene og lpe mot t-banen. Jeg har mange ganger omtalt t-banen som mitt andre hjem. Det er noe med den faste plassen ved vinduet, de hvite veggene og alltid nye mennesker som aldri sier noenting, som gjr meg trygg. Halvparten av morgenritualet mitt m som oftest flyttes fra badet til et sted mellom Grorud og Vollebekk, og leksene gjres alltid med bakgrunnssty fra sjfren og retelefonene til hiphoperen i setet ved siden av.

Da jeg skulle hjem fra skolen i dag, derimot, var t-banen slett ikke s hjemmekoselig. Jeg havnet i den aller verste rushtiden noensinne og ble skvist inn blant en svett hndballspiller og en eldre herre med bart helt forrerst i vogna. Den eneste trsten var at jeg kom p underveis at jeg hadde glemt fornye mnedskortet mitt, og det er ingen fare for billettkontroll p en slik t-bane:

Jeg anstrengte meg for ikke besvime av den drlige luften og den manglende muligheten til bevege meg. Allikevel kom jeg p en artig lek som egner seg best for t-banen. Den kaller jeg BLIKKONTAKT OF DOOM. Det er jo f steder hvor nordmenn blir s innelukkede som p t-banen. Og det sier mye. Men vi klarer selvflgelig ikke holde oss, og lar ynene hoppe rundt p menneskene rundt oss. I denne leken kan du bytte p vre offensiv og defensiv. Om du er defensiv, gjelder det unng blikkontakten til de rundt deg. Du skal se p s mange ansikt som mulig, uten at de ser tilbake. vre offensiv er morsommere, synes jeg. Da skal du lete etter de som ser p deg, og umiddelbart stirre tilbake til de gir seg. Da fr du ogs den herlige gleden av se et annet menneske i full retrett. De stirrer gjerne tilbake et par sekunder fr de skjnner hva som foregr, s rdmer de og snur seg raskt vekk. Ser litt ut av vinduet, hoster litt. S vger de seg til se tilbake igjen, og det er da den virkelige moroa starter. De skjnner at de er oppdaget og du har seiret. Med stil.

Disse ynene har sett mer enn du tror.

En annen morsom lek, som passer bedre p en litt tommere t-bane, er STASJONSQUIZ. Prv gjett hvilken stasjon medpassasjerene dine skal av p. Dette er en lek du blir flinkere og flinkere til jo oftere du tar banen. Jeg har lrt meg disse grunnreglene:

- Ser det ut som at de gr p trygd? Tyen.

- Kunststudent? Carl Berner.

- Det er alltid flere enn du tror som skal av p Grorud.

- Hrer de ikke hjemme p linje 5? Rislkka.

- Usikker p om de skal av p Rommen, Stovner eller Vestli? Rangr dem etter tristhet. De tristeste skal alltid av p Vestli. De nytrale p Stovner, de relativt vellykkede hrer hjemme p Rommen.

Generalisering er gy!

Etter en halvtime med kollektivtransporthelvete (til tross for underholdningen), var jeg endelig fremme. Flelsen jeg hadde kan sammenlignes med den jeg hadde rett etter mattetentamen i fjor:

Jeg har aldri vrt s glad over komme hjem til mitt grrkjedelige hjem gjennom 17 r, fr. Men jeg gleder meg fortsatt til prve p nytt i morgen! Kjre t-bane, mitt andre hjem: Du blir ikke kvitt meg s lett.

Anna

6 kommentarer

Emilie Korneliussen

08.10.2012 kl.19:48

Her jeg bor har vi verken t-bane eller tog. Veldig kjipt, men liker gjre dette p bussen da.

Ingrid

08.10.2012 kl.20:54

Jeg elsker generalisere mennesker p t-banen, observere. Jeg liker lese, hre p musikk, snakke (ikke med fremmede, er jo tross alt nordmann.., skulle gjerne gjort det om normene lot meg gjre det), gjre lekser p t-banen. T-banen er et fint sted, som regel, bare ikke nr det er fullt av mennesker der.

Josefine

08.10.2012 kl.21:16

Hihi, stasjonsquiz driver jeg ogs alltid med.. T-bane er gy!

MakeNoSense(Nini)

08.10.2012 kl.23:36

Opplever disse nesten umenneskelige t-baneturene med massemasse litt for ofte :P

tone

09.10.2012 kl.09:08

hahahahhaha anna

Oda

09.10.2012 kl.11:04

Dette er det beste innlegget.

Selv har jeg faktisk ingen t-baneleker (gjennom snart 18 r med pendling) unntatt finne p livshistoriene til folk. Jeg blir litt glad i dem underveis, skurkene ogs.

Skriv en ny kommentar

bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits