T-banen og meg

I dag var det tilbake til hverdagen. Opp klokka sju, dusje i iskaldt/glovarmt vann om hverandre, gni søvnen ut av øynene og løpe mot t-banen. Jeg har mange ganger omtalt t-banen som mitt andre hjem. Det er noe med den faste plassen ved vinduet, de hvite veggene og alltid nye mennesker som aldri sier noenting, som gjør meg trygg. Halvparten av morgenritualet mitt må som oftest flyttes fra badet til et sted mellom Grorud og Vollebekk, og leksene gjøres alltid med bakgrunnsstøy fra sjåføren og øretelefonene til hiphoperen i setet ved siden av.

Da jeg skulle hjem fra skolen i dag, derimot, var t-banen slett ikke så hjemmekoselig. Jeg havnet i den aller verste rushtiden noensinne og ble skvist inn blant en svett håndballspiller og en eldre herre med bart helt forrerst i vogna. Den eneste trøsten var at jeg kom på underveis at jeg hadde glemt å fornye månedskortet mitt, og det er ingen fare for billettkontroll på en slik t-bane:

Jeg anstrengte meg for ikke å besvime av den dårlige luften og den manglende muligheten til å bevege meg. Allikevel kom jeg på en artig lek som egner seg best for t-banen. Den kaller jeg BLIKKONTAKT OF DOOM. Det er jo få steder hvor nordmenn blir så innelukkede som på t-banen. Og det sier mye. Men vi klarer selvfølgelig ikke å holde oss, og lar øynene hoppe rundt på menneskene rundt oss. I denne leken kan du bytte på å være offensiv og defensiv. Om du er defensiv, gjelder det å unngå blikkontakten til de rundt deg. Du skal se på så mange ansikt som mulig, uten at de ser tilbake. Å være offensiv er morsommere, synes jeg. Da skal du lete etter de som ser på deg, og umiddelbart stirre tilbake til de gir seg. Da får du også den herlige gleden av å se et annet menneske i full retrett. De stirrer gjerne tilbake et par sekunder før de skjønner hva som foregår, så rødmer de og snur seg raskt vekk. Ser litt ut av vinduet, hoster litt. Så våger de seg til å se tilbake igjen, og det er da den virkelige moroa starter. De skjønner at de er oppdaget og du har seiret. Med stil.

Disse øynene har sett mer enn du tror.

En annen morsom lek, som passer bedre på en litt tommere t-bane, er STASJONSQUIZ. Prøv å gjett hvilken stasjon medpassasjerene dine skal av på. Dette er en lek du blir flinkere og flinkere til jo oftere du tar banen. Jeg har lært meg disse grunnreglene:

- Ser det ut som at de går på trygd? Tøyen.

- Kunststudent? Carl Berner.

- Det er alltid flere enn du tror som skal av på Grorud.

- Hører de ikke hjemme på linje 5? Risløkka.

- Usikker på om de skal av på Rommen, Stovner eller Vestli? Rangér dem etter tristhet. De tristeste skal alltid av på Vestli. De nøytrale på Stovner, de relativt vellykkede hører hjemme på Rommen.

 Generalisering er gøy!

Etter en halvtime med kollektivtransporthelvete (til tross for underholdningen), var jeg endelig fremme. Følelsen jeg hadde kan sammenlignes med den jeg hadde rett etter mattetentamen i fjor:

Jeg har aldri vært så glad over å komme hjem til mitt gørrkjedelige hjem gjennom 17 år, før. Men jeg gleder meg fortsatt til å prøve på nytt i morgen! Kjære t-bane, mitt andre hjem: Du blir ikke kvitt meg så lett.

Anna

6 kommentarer

Emilie Korneliussen

08.10.2012 kl.19:48

Her jeg bor har vi verken t-bane eller tog. Veldig kjipt, men liker å gjøre dette på bussen da.

Ingrid

08.10.2012 kl.20:54

Jeg elsker å generalisere mennesker på t-banen, observere. Jeg liker å lese, høre på musikk, snakke (ikke med fremmede, er jo tross alt nordmann.., skulle gjerne gjort det om normene lot meg gjøre det), gjøre lekser på t-banen. T-banen er et fint sted, som regel, bare ikke når det er fullt av mennesker der.

Josefine

08.10.2012 kl.21:16

Hihi, stasjonsquiz driver jeg også alltid med.. T-bane er gøy!

MakeNoSense(Nini)

08.10.2012 kl.23:36

Opplever disse nesten umenneskelige t-baneturene med massemasse litt for ofte :P

tone

09.10.2012 kl.09:08

hahahahhaha anna

Oda

09.10.2012 kl.11:04

Dette er det beste innlegget.

Selv har jeg faktisk ingen t-baneleker (gjennom snart 18 år med pendling) unntatt å finne på livshistoriene til folk. Jeg blir litt glad i dem underveis, skurkene også.

Skriv en ny kommentar

bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits