Tidenes slappeste høstferie

Denne høstferien har gått altfor fort. Jeg har vært altfor sliten og tiden har slett ikke strukket til.

Dere vet den følelsen av å være helt uthvilt? Av å ville gjøre noe med livet sitt og ha tro på at det går an. Å endelig ha fått nok av pysjamas, joggebukse og tv. JEG VIL FØLE MEG SÅNN. JEG FØLER MEG IKKE SÅNN.

Og det er ikke det at jeg ikke har prøvd. Jeg har sovet langt utpå dagen hver dag. Norskoppgaven jeg fikk utsatt til fredag i høstferien ble aldri påbegynt. Absolutt ingen av mine handlinger har vært produktive. Nå skal essayet om romfolket leveres i morgen. Jeg må begynne å stresse. Men jeg var jo aldri avslappet i utgangspunktet!!!

Anna i Bergen, chillern med bok og mac.

Det kan være fordi jeg er syk. Fordi livet mitt for tiden mest av alt består av å vente på innleggelse på psykriatisk sykehus. Fordi jeg har vondt i hodet av hat mot alt og alle. Men fuglene vet at jeg prøver. Fuglene på Bryggen vet at jeg prøver, når de hver dag ser meg der nede på bakken. Jeg puster inn frisk sjøluft i byen som alltid gjør meg glad. Jeg smiler mot himmelen og tenker at jeg er fri. Tenker positive tanker. Drar hjem, leser bok, ser på tv, hører på lykkelig musikk og lever livet. Jeg gjorde ikke det før. Jeg låste meg inne og hørte på deppemusikk og tenkte over alt som kunne gjøre meg enda tristere. Allikevel ble ting alltid bra til slutt. Så hvorfor ikke nå? Jeg har aldri hatt så positive omgivelser før. Jeg har aldri vært så negativ før. Kjære Anna, du vinner aldri.

Men det ER koselig, da. Det er det jo. Dra på oppdagelsesferd i et 150 år gammelt hus

Få oppmuntringer fra speilet

Sitte inne med ullteppe og god mat og se ut på regnet over Bergen by



Jeg trøster meg med:

a) Det er tross alt bedre å prøve å være glad. Selv om resultatet blir det samme.

b) Det er fortsatt fire dager igjen av høstferien.

c) I morgen drar jeg og Lars til Rondane.

 

Jeg gikke opp, ass.

 

Anna

14 kommentarer

Regine

04.10.2012 kl.13:56

Ikke gi opp! Jeg heier på deg. Heier på at du kommer deg gjennom vgs, og unngår å bli lagt inn. Nå som du er i Bergen er det mye flott å se. Ta en titt på all gatekunsten som er omkring, utforsk de gamle husene på Bryggen, Cafélivet, verdens beste milkshake på Roll and Rock. i Skostredet. Husk å ha med kamera, eller i det minste en mobil som har det, ta bilde av alt som er vakkert, og gode minner. Og kos deg masse i Rondane!

- Regine

Krinstin

04.10.2012 kl.14:23

Det er så mye man burde. Akkurat nå "burde" du føle deg uthvilt og glad og energisk, men guess what? Hverken kroppen eller sjela er særlig opptatt av alle disse "burde'ne". De gjør ting i sitt eget tempo. La dem få lov til det. Det kalles minste motstands vei og er i lengden den beste måten å komme seg gjennom sånne perioder på (her snakker jeg av erfaring). Og så, når natten kommer og det blir mørkt ute, og du er på et sted hvor det er stjerneklart og lite lysforurensning, da skal du kle på deg og gå ut og se opp på stjernehimmelen og tenke på hvor uvesentlige alle disse "burde'ne" er og hvor lite viktig det er om du "lykkes" eller ikke. Det eneste som er viktig er at du føler deg hel. Så får resten av verden seile i sin egen sjø. Den klarer seg nok.

Lupin

04.10.2012 kl.16:56

Føler meg ganske ufølsom som kommenterer dette nå, - men er Evig Søndag bra?

uperfektejenter

04.10.2012 kl.19:03

Lupin: Ikke ufølsomt, null stress. Har ikke lest så mye ennå, men liker den kjempegodt så langt! Man får et unikt og ærlig innblikk i hvordan det er å leve med en spiseforstyrrelse og depresjon. Jeg har aldri hatt en spiseforstyrrelse, men kjenner meg igjen i mye av det hun skriver om depresjon og det er uansett en ordentlig fin og sterk bok. Kommer sikkert til å blogge om den snart. -Anna

Øyvind

04.10.2012 kl.20:24

Kjenner meg veldig igjen, er dypt inni en sånn periode selv. Går ikke på skolen, gjør ikke husarbeid, lager meg ikke så mye mat, drikker ugudelige mengder kaffe, er oppe til langt på natt og så videre. Er glad på vegne av alle oss for at du er så åpen om disse tingene :).

Husk det blir bedre med tiden, så stå på og ikke gi opp troen på deg selv;)!

Karina

04.10.2012 kl.21:53

Hørtes spennende ut med en slik oppdagelsesferd!

Jeg føler med deg, har høstferie nå til uka, men tror nok den blir nettopp slik slapp og uproduktiv!

Petra Berg

05.10.2012 kl.14:48

Jeg kjenner meg også litt igjen der. Mye av det får meg til å tenke tilbake på i fjor. Da var jeg litt sånn at jeg var deprimert og jeg var på nippet til å gi opp alt.

Henriette K.

05.10.2012 kl.22:49

Jeg venter også på å bli lagt inn på psykiatrisk sykehus. Jeg fikk hjelp av BUP allikevel. Hold hodet høyt, du er bra, Anna!

bamf

05.10.2012 kl.23:11

Det eneste tipset jeg har er folkehøgskole. Du blir kjent med deg selv på en helt ny måte, i et møte med unike folk i et unikt miljø, og er noe absolutt alle bør oppleve det. Etter videregående er det noe du absolutt bør gjøre!

jenteblues

07.10.2012 kl.20:07

Ikke vær stressa for at du ikke klarer å være lykkelig i lykkelige omgivelser, ofte har omgivelser lite å si når man først har låst seg fast i depresjonen. (Selv om de kan ha så alt for mye å si når man går inn i en...) Skal ikke komme med en lang, idiotisk det-blir-bedre-historie, for det er det verste jeg vet, men jeg har tenkt til å si at det kanskje blir litt bedre. Gjør noe som gjør det glad (ofte kan det være lurt å tørre å gjøre noe du egentlig ikke tørr, for da føler du at du har oppnådd noe - og da er sjansene store for at du blir litt stolt av deg selv og får en jeg-kan-gjøre-alt-innstilling - selv om det bare varer en liten stund), vær med mennesker som får deg til å smile, men viktigst av alt - og det kommer til å ta tid - men prøv, litt etter litt, å tro på deg selv. Om du til slutt klarer å helt genuint tro på at du klarer å komme deg ut av den vonde tankegangen så har du allerede vunnet kampen. Det er en klisjé, men du må tro på deg selv, for in the end er det bare du som kan gjøre noe med det.

Øyvind

08.10.2012 kl.03:30

Støtter forslag om folkehøyskole :p ! Er absolutt noe du/dere bør tenke på, kan (potensielt) gi så utrolig mye;)!

Minya

22.10.2012 kl.16:53

Ååååh, hvor har du fått tak i de kortene til å henge på speilet? Jeg vil også ha!

uperfektejenter

23.10.2012 kl.13:13

Minya: Jeg vet ikke, men du kan sikkert lage selv!

Øyvind

08.09.2015 kl.12:46

E skikkelig deprimert selv nå, og snublet over dette innlegget. Det hjalp, fordi det minte meg på at jeg ikke var alene om å ha det sånn. Tusen takk:)!

PS: skulle ønske jeg bodde i Bergen sentrum med en så fantastisk utsikt :p.

Skriv en ny kommentar

bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits