Uperfekte jenter

Da jeg våknet i dag, var jeg helt sånn "HERREGUD JEG SKAL TIL BERGEN I DAG, KJÆRESTEN MIN BOR I BERGEN, JEG SKAL BESØKE KJÆRESTEN MIN SOM JEG IKKE HAR SETT PÅ OVER TO UKER HERREGUUUD EKSTASE"

Jeg sto opp, brukte alt jeg hadde av skjønnhetsprodukter i dusjen, fikset håret mitt, tok på meg yndlingsklærne mine, og dro ned på Oslo S. Der fikk jeg vite at jeg hadde gjort en feil. Jeg hadde bestilt billetter til i morgen i stedet. Betydningen av ordet "antiklimaks" har aldri vært klarere for meg. Etter en liten stund med måping mot billetten min, dro jeg bare hjem igjen. 24 timers ventetid har aldri før føltes så lenge.

Det var ingen tvil om at dette nå kom til å bli en drittdag. Jeg hoppet inn i en joggedress som er like komfortabel som den er stygg, tok av meg linsene, satte opp håret i dott (standard late-seg-prosedyre), la meg ned i senga og gnuret*.

Etter at jeg fikk samlet meg litt, begynte jeg å se på en film, lese litt blogger, ta bilder av katten min

Men jeg følte meg fanget. Jeg hadde ikke hatt noen intensjoner om å ligge alene i min egen seng denne dagen. Det var da det gikk opp for meg: Jeg bor i Norges hovedstad. Og jeg har to tusen kroner på kortet. Hvorfor kaste bort en lørdag på venting når man har Karl Johan 30min unna?

Jeg skiftet kjapt til mer passende klær og satte kursen mot MTWTFSS WEEKDAY! Et Mekka for unge, deprimerte hipstere. Der brukte jeg førti minutter på å se på fashionistaer på vei inn og ut av prøverom, og ikke minst oppdage nye favorittklær! Blant annet denne genseren:

Be kind to animals, or I'll kill you. Ja, jeg er vegetarianer. Nei, jeg hater deg ikke om du spiser kjøtt. Men har ingen problemer med å være stolt av meg sjæl og stå for det jeg mener, spesielt ikke når genseren er så sabla fiiiiiin <3

Deretter dro jeg videre til Oslo City, gikk meg som vanlig helt bort, men klarte å raske med meg noen nye øretelefoner og en barberhøvel. Ødela de forrige øretelefonene mine da jeg prøvde å løse opp den evinnelige ledningsknuta. Ødela den forrige barberhøvelen min fordi jeg var så stressa i dag tidlig. Problems solved.

Da bankkortet nesten var tomt og handleposene helt fulle, gikk jeg sakte oppover Karl Johan og nøt høstsola og synet av alle de andre lykkelige lørdagsshopperne rundt meg. Tidligere på dagen føltes det som at sjela mi allerede var fremme i Bergen, mens jeg ble hjemme, som et tomt skall. Nå hadde jeg kjøpt den tilbake. På banen hjem kom jeg på noen bevingede ord fra kleint Twilightsoundtrack en vakker kjærlighetssang:

I've waited a hundred years
But I'd wait a million more
For you.

De neste to ukene skal jeg tilbringe med den beste personen jeg veit om. Med noe sånt å glede seg til, overlever jeg å vente én dag ekstra. Dessverre overlevde ikke lommeboka, men som den selv sier:

Anna

*Mange av dere vet kanskje ikke betydningen av ordene "gnur" og "å gnure". Da synes jeg synd på dere. Gnuring er nemlig livsnødvendig for alle som har det kjipt iblant. Det vil si å være grunnleggende negativ til alt og alle, klage og hate og ligge med fjeset ned i puta. Gnur er et adjektiv for å beskrive det som utløser gnuring.