Sykkeltur

Halla Lola! Lenge siden sist. Jeg har vrt opptatt med utforske, utforske alt fra meg selv, via politikk og Europa og kjrlighet til fotografi. Blant annet. Tingene jeg har funnet ut skal jeg selvflgelig ikke holde for meg selv. Det frste jeg vil skrive om er det siste jeg utforsket, nemlig hvordan det er sykle til Oslo by.

Misforst meg rett - jeg bor i Oslo. Jeg bor bare jvlig langt unna alt som er hovedstad, by, mennesker, bilveier og sivilisasjon. Kort sagt; Jeg bor nrmere Lillestrm sentrum enn Oslo sentrum. T-banen har derfor alltid vrt mitt andre hjem, min nkkel til et liv. I dag bestemte jeg meg for utfordre systemet.




Rett ved huset mitt gr hovedveien ut av Oslo, E6. Denne veien gr ikke bare gjennom hele byen, men ogs gjennom store deler av Norge. Min elendige stedsans var derfor ingen hindring i dag: Det er bare flge motorveien. Heldigvis er det en sykkelsti ved siden av veien helt frem til byen. Selv om det var utrolig drlig luft, var det ikke s slitsomt som jeg hadde fryktet. Det var mest nedoverbakker, nesten ingen oppoverbakker og en god del strake veier. Vi syklet i rolig og behagelig tempo med flere, og kom frem til Sinsen etter ca en time. (Til sammenligning tar det ca tjue minutter med bil kjre den samme strekningen.)



Etter Sinsen var vi egentlig fremme. Vi hadde ankommet Oslo by. Da ble det straks vanskeligere. Sykkelstien forsvant. I Oslo er det ikke lov til sykle p fortauet, og vi mtte alts velge. Enten kunne vi trille sykkelen p fortauet og oppfre oss som fotgjengere, eller s kunne vi sykle i bilveien. Nr man sykler i bilveien, er man en bil. Det betyr at man m sykle midt i veien, flge trafikklys og skilt, og ha nervene i behold. Dette er vanskeligere enn det ser ut til, og jeg mtte kapitulere p Grnerlkka. Vi parkerte syklene i Birkelunden og tok oss en matbit p Bagel & Juice (koseligste kafen med den beste lunsjmenyen i byen, spr du meg).Til slutt syklet vi videre til Jernbanetorget og tok T-banen hjem. Vi fant rett og slett ut at to barnebilletter for syklene var verdt slippe de grusomme oppoverbakkene (som tidligere hadde vrt deilige nedoverbakker) p veien hjem igjen.



(Turen til Jernbanetorget var forvrig noen av de skumleste fem minuttene i mitt liv. For det frste kan jeg ikke trafikkregler, for det andre har jeg ikke vrt p en sykkel siden i fjor og for det tredje er jeg alltid litt fjern. Dette er en ekstremt drlig blanding nr man skal sykle midt i Oslo sentrum, hvor bde sykkelstier og hflighet er ukjente begreper. Heldigvis hadde jeg med meg en byvant og sykkelvant gutt fra Bergen, som i tillegg til mangle sykkelstier og hflighet, ogs har brolagte veier.)

Konklusjonen min ble overraskende god. Jeg hadde forventet blodslit, eksoslunger, livsfare og drlig samvittighet for forlate min gode venn T-banen. I stedet fikk jeg en koselig og lett sykkeltur, helt gratis transport til byen og eksoslunger. Den drlige samvittigheten forsvant da jeg uansett tok banen hjem igjen. Jeg fikk se nrmere p de stedene jeg vanligvis kjrer forbi i ekstremfart med T-banen, og attptil fle at jeg gjorde noe godt for helsa og lommeboka mi. Jeg kommer nok ikke til begynne sykle til skolen, av flere grunner. Men jeg har forsttt at byen ikke er s langt unna som jeg hadde trodd. Grnerlkka er alltid en time unna, s om det er fint vr og jeg vil spare penger, kan jeg like s godt sykle. I tillegg har jeg nettopp ftt meg bysykkelkort, s om jeg overvinner bilskrekken (noe jeg uansett m gjre fr jeg tar lappen neste r), skal du ikke se bort ifra at du kan se meg p Jernbanetorget en dag, p sykkel, med vind i hret og et smil om munnnen. Og hjelm. S klart.


Bare snn koselig bilde fordi jeg aldri vet hvordan jeg skal avslutte.

Anna

n kommentar

yvind

09.08.2012 kl.20:25

Koselige bilder er da en god mte avslutte p! ;)

Skriv en ny kommentar

bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits