Same person. No difference at all... just a different sex.

Jeg har oppdaget en film. Den heter Orlando, og ble laget i 1992. Filmen er basert på en bok av Virginia Woolf, en britisk forfatter som levde på begynnelsen av 1900-tallet. Boka kom ut i 1928, men inneholder refleksjoner rundt kjønn, krig og kjærlighet som er like relevante i dag.

 

 

 

Boka og filmen handler om Orlando, en androgyn adelsmann på 1600-tallet som får evig liv. Vi følger hans/hennes reise gjennom tiden, gjennom forskjellige land og forskjellige kjønn. Filmen er preget av 90-tallets kunstestetikk, og Orlando henvender seg ofte rett til kameraet. Noen ganger sier et blikk mer enn tusen ord, og den direkte væremåten til Orlando gjør at publikum får en følelse av at det som skjer, er ekte. Filmen er herlig sær og kunstnerisk, og med noen av de beste sitatene jeg har hørt:

 

Orlando: I can find only three words to describe the female sex. None of which are worth expressing.

--

First Official: One, you are legally dead and therefore cannot hold any property whatsoever.
Orlando: Ah. Fine.
First Official: Two, you are now a female.
Second Official: Which amounts to much the same thing.

--

Orlando: Nothing thicker than a knife's blade separates melancholy from happiness.

--

Orlando: If I were a man...
Shelmerdine: You?
Orlando: I might choose not to risk my life for an uncertain cause. I might think that freedom won by death is not worth having. In fact...
Shelmerdine: You might choose not to be a real man at all. Say, if I were a woman...
Orlando: You?
Shelmerdine: I might choose not to sacrifice my life caring for my children, nor my children's children, nor to drown anonymously in the milk of female kindness, but instead, say, to go abroad. Would I then be...
Orlando: A real woman?

--

 

Denne scenen er blant mine favoritter. Jeg får fortsatt frysninger av hvordan kvinner ble behandlet før i tiden. Dette var ekte, det er ikke engang så lenge siden. Og selv om vi ikke får høre det like direkte, er disse holdningene fortsatt tilstede i samfunnet vårt.

 

 

Jeg anbefaler alle å se denne filmen!!11!11!

 

Anna

5 kommentarer

Mathilde (Glitre)

16.07.2012 kl.20:24

Denne skal virkelig ses! Virker som en vidunderlig film :)

spoop

16.07.2012 kl.21:10

Orlando, boka og karakteren, var basert på Virginia Woolfs kvinnelige elsker Vita Sackville-West. Sackville-Wests sønn kalte den det lengste og mest sjarmerende kjærlighetsbrevet noensinne, om jeg husker rett. Jeg har aldri lest noe av Virginia Woolf, men jeg husker litt om henne fordi jeg gjorde en studie basert på et fotografi av henne, og en annen av hennes søster Vanessa Stephen.

Sist film jeg så med Tilda Swinton var "We Need to Talk About Kevin". Det var heavy shit.

pops

16.07.2012 kl.21:14

"Sackville-Wests sønn kalte den det lengste og mest sjarmerende kjærlighetsbrevet noensinne..."

"Den" refererer her til boka, om det ikke var klart.

♡ Rita W

16.07.2012 kl.23:55

Den så interessant ut :)

Elin

17.07.2012 kl.23:07

En feil, hun var britisk ikke amerikansk. Ville bare rette opp det :)

Skriv en ny kommentar

bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits