Min kjære Helga

Først av alt:

 

Bikini-power!! Selv om jeg har en litt mer "typisk" bikinikropp (..jeg er tynn som faen), føler jeg meg ikke komfortabel i bikini. Ah hell no. Jeg liker å skreve med beina. Det går ikke når trusa ikke dekker stort mer enn sprekken, og ikke alltid det engang. Derfor søkte jeg gjennom alle butikkene og hele internett (vel, nesten) for å finne noe som var mer dekkende uten å være dykkerdrakt. Jeg valgte til slutt en underdel som går langt opp i stedet for ned, det var det nærmeste jeg fant. Om jeg ikke får ha fitta for meg sjæl, skal jeg i hvert fall ha navlen min i fred. Også sports-bh-bikinitoppen, da, kjempebehagelig og fin og dekkende <3333

 

--

 

Da jeg var fjortizz, hadde jeg et speilreflekskamera. Et kamera til 3000 kroner som hadde så mange innstillinger at jeg aldri lærte mer enn en femtedel. Det brukte jeg til å ta bilder som det her:

 

 

Før jeg redigerte livsskiten ut av dem på min nye Macbook Pro til 11 000 kroner etterpå.

Så skjønte jeg et par ting.

 

1. Jeg er ikke egentlig så sykt flink til å ta bilder.

2. Jeg har nesten hundre tusen bilder av absolutt ingenting interessant på dataen min.

3. Faren min har lyst på et speilreflekskamera.

4. Den dritfete kunstnerduden jeg stalker på facebook og flickr tar bare analoge bilder!

 

Altså: Jeg knipset bilder i hytt og pine. Ingen av de ble noe bra, og jeg mistet helt gleden over å ta bilder fordi det ikke var noe spesielt. Løsningen ble et analogt kamera, det billigste jeg fant, kalt Holga 135 BC. (Kan kjøpes her.)

 

Det/hun heter Helga, og har forandret mitt forhold til både teknologi og fotografi.

 

Analogt fotografi funker sånn ca sånn her: Du kjøper filmruller (99kr for tre stk med 24 bilder på hver). Så tar du bilder av ting du vil ta bilder av, ting du faktisk vil huske og vise til andre. Når du er ferdig med rullen, leverer du den inn til en fotobutikk (jeg anbefaler Japanphoto), og så venter du i ca en uke. Til slutt henter du bildene, og det er her magien ligger. Den følelsen når du åpner pakken med 24 bilder som kan være hva som helst. Alt fra helt hvitt, via tilfeldige fargestriper, til glassklare bilder. Felles for dem alle er at det føles som kunst, det føles spesielt, magisk og herlig befriende. Selvfølgelig ligger det en usikkerhet der. Derfor bruker jeg fortsatt mobilkameraet mitt når jeg trenger bilder kjapt, eller når jeg vil være helt sikker på at bildet blir klart. Men du aner ikke hvor deilig det er å ikke stresse, å bruke god tid på å ta bilder og ikke minst å vente lenge på å få et resultat som alltid overrasker, og ofte imponerer.

 

Holga-kameraene ble opprinnelig laget i Hong Kong på 1980-tallet, for å være et kamera for den kinesiske arbeiderklassen. Hele kameraet er laget av plastikk, og det synes på bildene: Sterke farger, vignett (svart i kantene), dårlig fokus. I tillegg er det større sjanse for feil, altså f. eks. at litt ekstra lys lekker gjennom, som fører til fargede striper over bildet. Dette var ikke særlig praktisk for den kinesiske arbeiderklassen, men kunstnerne elsket det, så Holga har etterhvert blitt et ordentlig hipsterkamera.


Her er noen av bildene jeg har tatt med kameraet mitt:

 

 

 

 

 

Alle er helt uredigerte. Ikke bare har jeg masse fine bilder jeg kan henge på veggen min, men spørsmålet "Vil jeg virkelig ha et bilde av dette?" har hjulpet meg til å se omgivelsene mine mer, og skjønne at det noen ganger holder med minnene. Det høres kanskje overdrevet ut at et kamera har forandret livet mitt, men på noen måter har det faktisk det. Jeg var en teknoholiker. Nå har jeg fått fred.

 

Og fjortizz-Anna? Hun lever fortsatt i beste velgående...

 



Anna

 

P.S. Mange ser på hipster som en fornærmelse. Det gjør ikke jeg. Altså har jeg ment det positivt hver gang jeg har skrevet det. Hallo liksom. Hipstere er kule ååååå

5 kommentarer

Marte Isaksen

14.07.2012 kl.19:59

Åh, du er så bra! Denne bloggen er fantastisk, og det er dere to også :)

Karina

14.07.2012 kl.21:42

Det ble da mange fine bilder det! Og hey,du har hatt blått hår! DØDSKULT!

tone

14.07.2012 kl.22:24

å å å fine. hvor mye koster det å fremkalle?

Dementia.

14.07.2012 kl.22:39

Syntes sånne kamera er så fine. Jeg fikk ett sånt ... æh, tror det heter kompakt kamera til konfirmasjonen av foreldrene mine. Det derre som gikk på reklame, det Nikon greiene som liksom tok bilde før det tok bilde sånn at man ikke går glipp av ett øyeblikk, som dem sier i reklamen. Jeg er jo ikke sånn seriøs fotograf, tar bare bilder for minner og for å ta bilder, kind of, så det passer egentlig ganske greit for meg.

Og jeg hater bikinier også, det er derfor jeg alltid bader i en sånn badeshorts eller noe sånt.

uperfektejenter

15.07.2012 kl.00:56

tone: Hei! Grunnen til at jeg ikke skrev det i innlegget, er at jeg rett og slett ikke husker hvor mye det koster å fremkalle film!! Det er ikke lenge til jeg skal hente nye bilder, og da får jeg vite det (kan skrive til deg da), men trooooor det ligger på rundt 100 kroner.

Skriv en ny kommentar

bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits