PSYKOLOG 101

I gr fikk vi denne kommentaren: "Kunne dere hatt et innlegg om BUP? skal starte der om et par uker, og er snn passe dritt nervs. Hvor gr du til psykolog? Elsker bloggen deres. Fortsett med den gode jobben:)"

Frst vil jeg si tusen takk, som sagt er det lite som hjelper s godt p motivasjonen som en fin kommentar! S til saken.

Jeg har gtt til fire ordentlige psykologer i mitt liv, samt snakket med helsesstre, rdgivere og til og med lrere p skolen. Den psykologen jeg gr til akkurat n har jeg ikke tenkt skrive om her, men jeg vil gjerne skrive et innlegg om psykologi, om hvilke muligheter du har, og litt om mine erfaringer. Mental helse er et altfor lite diskutert tema i samfunnet, og jeg synes at folk flest har altfor hy terskel for g til psykolog.

Du trenger ikke ha en diagnose for g til psykolog. Som ungdom i Norge i dag er det enkelt f hjelp helt gratis (men du m dessverre regne med litt ventetid fordi det ogs er andre som trenger hjelp). Og det trenger ikke f noen andre konsekvenser enn en notis i journalen din (som uansett er konfidensiell). Om du ikke liker det, er det ogs helt greit avslutte terapien eller f en annen psykolog.

Slik jeg ser det, er psykologer en slags profesjonell venn. En person som lytter til det du har si uten dmme, som kan svare med bde rasjonalitet og medflelse, og selvflgelig en som kan gi deg den hjelpen du trenger. Dette er ikke ndvendigvis en diagnose og medisiner, selv om det noen ganger er det som m til. Men en psykolog er ingen magiker. Det er ikke bare ta piller og bli frisk, du m forberede deg p gjre en innsats. Tankemnstre brytes ikke lett. Det er helt umulig forandre seg mentalt uten ville det selv. Det kan vre vondt og til tider utmattende, men det vil lnne seg. En psykolog vil ogs selvflgelig aldri kunne erstatte gode venner. Psykologen er en lege. Mlet med behandlingen er gjre deg friskere mentalt, ikke sladre om folk i klassen eller spise vaniljeiskrem (selv om det ogs kan vre livsndvendig).

1. Hvordan fr jeg tak i en psykolog?

De tre enkleste lsningene hvis du fler at du trenger snakke med noen, er: Helsesster, helsestasjon for ungdom eller fastlegen din.

Helsesster: Helsesster skal ha oversikt over behandlingstilbudene der du bor. Som oftest vil helsesster henvise deg til BUP, men hvis du trenger srskilt behandling kan hun ogs henvise deg til andre steder. Du kan ogs snakke med helsesster uten g videre til annen behandling. Husk bare at helsesster ikke er en psykolog. Hun vil for eksempel ikke kunne gi ut medisiner eller sette en diagnose. Allikevel har hun utdanning og sannsynligvis lang erfaring med snakke med ungdommer, og selvflgelig taushetsplikt.

Helsestasjon for ungdom: Akkurat det samme som helsesster, men et bedre valg hvis det for eksempel haster, fordi det er pent hver dag i motsetning til helsesster. Anbefales ogs hvis du ikke er komfortabel med snakke med helsesster p skolen din.

Fastlege: Den mest direkte veien til psykolog. Anbefales hvis du er helt sikker p at du trenger psykolog og vil gjre det s raskt og enkelt som mulig. Du sier til fastlegen at du vil ha en henvisning og blir bedt om forklare raskt hva det gjelder, s blir du henvist videre uten noen flere dikkedarer.

Obs! Alle som jobber i helsesystemet har taushetsplikt, det vil si at de ikke kommer til si noe videre med mindre det er fare for liv og helse. Alts kommer ikke foreldrene dine til f vite noe s lenge du ikke nevner ting som konkrete planer om beg selvmord eller skade andre. Om du er under 16 r, derimot, er reglene litt annerledes. Taushetsplikten gjelder fortsatt, men foreldrene dine m signere hvis du skal f lov til g p medisiner nr du er under 16.

2. Forskjellige typer psykologer

BUP: BUP str for Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, og er statens offisielle psykriatiske tilbud til barn og unge. All behandling er helt gratis. BUP finnes i hver eneste bydel og kommune i landet. Du fr en henvisning fra lege eller helsesster, og s fr du et brev i posten med innkalling til time. Hvis du er over 16 og ikke vil at foreldrene dine skal vite at du gr til psykolog, er det ogs mulig velge ikke f brev i posten. Da m du si fra om dette til legen som henviser deg s han/hun kan skrive det i henvisningen.


Ventetiden kommer an p hvor akutt problemet ditt er. Hvis det er alvorlig fare for liv og helse, s fr du en akutttime. Alvorlig fare betyr at du for eksempel vil ta livet ditt umiddelbart. Det vil si at du m til BUP med en gang, og s blir du muligens innlagt etter det. (Men hvis du har tenkt ta livet ditt umiddelbart, br du ringe 113, ikke BUP.) Hvis det er stor fare for liv og helse, fr du en hastetime (under en ukes ventetid).

Lengst mulig ventetid er tre mneder. Alikevel kan det hende at din situasjon ikke blir vurdert som akutt nok til f hjelp hos BUP innen tre mneder. Dette er fordi de bare har en viss pasientkapasitet, og prioriterer de som trenger det mest. Det betyr ikke at dine problemer ikke er viktige eller vonde nok. Hvis du fr dette svaret og fortsatt vil ha hjelp, kan du prve henvende deg til en annen BUP-avdeling. Du kan ogs henvende deg p nytt til den samme avdelingen, og forklare hvorfor du fler at du trenger hjelp allikevel. BUP kan ogs misforst.


Akutttime fr du bare hos din lokale BUP-avdeling. Ellers har du fritt sykehusvalg, som ogs gjelder for BUP. Jeg tilhrer egentlig BUP Grorud, men var ikke fornyd med tilbudet jeg fikk der, pluss at det var lang reisevei, s jeg fikk bytte til BUP Frogner, som er nrmere skolen min og med et bedre tilbud (synes jeg).

Mitt inntrykk av BUP er blandet. Det positive er at det er et sterkt system hvor du har mange rettigheter og ting henger ordentlig sammen. I tillegg er det gratis. Men jeg opplevde at det ble et stort fokus p diagnose og medisinering, og et mindre fokus p samtaleterapi - mye skjemaer og sprsml, lite prat om hvordan jeg faktisk hadde det. BUP er allikevel noe jeg vil anbefale alle prve frst fordi det er enkelt og velorganisert. Hvis du ikke trives er det ogs mulig bytte bde psykolog og avdeling, behandlingen varierer nemlig sterkt fra psykolog til psykolog og fra sted til sted. Men det finnes andre alternativer:

Privatpraktiserende psykologer: Private psykologer er ikke like enkle finne som offentlige. I tillegg koster behandlingen penger - prisen ligger gjerne p rundt 500-1000 kroner per time. (Du m derimot kun betale opp til frikortgrensa, som er p 1585 kroner, hvis du gr hos en privat psykolog som fr driftsttte av staten. Helt private psykologer kan koste en formue.)

Allikevel er det positive ting - du trenger ikke henvisning fra fastlege, og behandlingen er ofte bedre. Det er ogs mulighet for f mer alternativ behandling. Dessverre finnes det ingen fullstendig oversikt over private psykologer i Norge, det vanligste er bli tipset om privat psykolog gjennom venner og familie. Internett kan ogs hjelpe deg litt, men jeg kan ikke gi deg noen andre rd enn google i vei - sk etter type behandling du nsker deg.

Andre gratistilbud: Hvis du har et spesielt problem(en spesiell diagnose eller lignende), kan det beste vre finne et tilbud som hjelper deg med akkurat dette. Her er ogs internett en god lsning. I tillegg skal helsesster ha oversikt over de forskjellige tilbudene. Dette kan vre alt fra forskningsprosjekter og psykologstudenter som gir gratis behandling som en del av utdannelsen, til egne sentre for forskjellige lidelser. (Det finnes for eksempel sentre for personer med angst, personer med spiseforstyrrelser, og personer som har vokst opp med rusmisbrukende foreldre.) Disse sentrene kan tilby bde behandling og samtalegrupper eller opplevelsesturer med andre mennesker som har erfaringer du kan kjenne deg igjen i.

Et forskningsprosjekt jeg vil trekke frem, er DBT. DBT str for Dialectic Behavioural Therapy (Dialektisk Atferdsterapi), og er en form for terapi som n prves ut for ungdom som skader seg selv. Selvskading er noe vi har skrevet om flere ganger p denne bloggen, og jeg vet at mange av leserne vre har erfaring med dette. Prosjektet DBT sker ungdom som skader seg selv. Man blir innkalt til et intervju, og det bestemmes om man passer til prosjektet. Om man ikke passer, fr man tilbud om behandling hos BUP. Om man kommer inn, blir det trukket om du skal f DBT eller BUP-behandling. Dette er fordi det er et forskningsprosjekt, s man trenger en kontrollgruppe. Deretter fr man behandling i et halvt r. Hvis du fortsatt trenger hjelp etter dette, fr du automatisk plass hos BUP.

Du trenger alts litt flaks, men om du sliter med selvskading vil jeg oppfordre deg til prve. Jeg kjenner flere som har positive erfaringer med DBT, som fokuserer p taklingsstrategier i stedet for medisinering, og de hjelper deg ogs med kommunikasjon med andre, som mange selvskadere sliter med. I tillegg jobber de med familien din, fordi selvskadende ungdom ofte kommer fra et vanskelig hjem. Det er et ordentlig omfattende program med behandling to ganger i uka, masse samtaler og skjemaer. Du fr en egen perm og stikkordskort som skal hjelpe deg huske det du lrer i hverdagen. Dette kan bli slitsomt, men oppflgingen du fr er bedre enn de fleste andre steder. Hvis du er interessert, spr fastlegen din om en henvisning til intervju hos DBT. De holder til p Gaustad psykriatiske sykehus.

Det er mange som kvier seg for ske hjelp. Hva om jeg ikke blir tatt serist? Er jeg svak fordi jeg gr til psykolog? Det kan vre vanskelig, men et sted m man begynne. Om du fler deg nedfor og du ikke greier fikse det selv, s er det ingenting galt med sprre noen andre om hjelp. Det skiller seg ikke fra andre ting. Jeg kan ingenting om sykler, s om kjedet mitt hopper ut spr jeg pappa om hjelp. Det har skjedd at broren min har spurt meg om hvilket slips han skal bruke. Alle har forskjellige styrker, og en psykolog har gtt gjennom mange rs utdannelse for hjelpe andre mennesker. For hjelpe deg. Du er ikke svak som spr om hjelp, du er tff. Styrken ligger i vite hvor grensene dine gr, og la noen andre ta over nr det blir for mye.

Problemet er bare at vi snakker s jvlig lite om disse tingene, at det g til psykolog lett kan virke som noe stort og skummelt. Det er det ikke! S sk hjelp! G p internett, dra til helsesster eller helsestasjon for ungdom, prv ut forskjellige behandlingsmter, bli kjent med deg selv og f den hjelpen du trenger og har rett p. Lykke til!

Og ikke glem at det er samfunnet som har ansvar for fjerne tabuer. Jo mer du snakker om mental helse, jo lettere vil det vre for andre gjre det samme i fremtiden.

Har du gtt til psykolog? Hva slags psykolog gikk du til? Hva syntes du?

Anna & Elise

11 kommentarer

Karina

07.07.2012 kl.20:50

Jeg har vrt hos BUP tidligere og var faktisk med p en snn jentegruppe :)

sisi

07.07.2012 kl.22:47

gr til BUP n! gr for spiseforstyrrelse (anoreksi), og skulle kanskje bli med i DBT. men det ble ikke noe av likevel. det virket veldig bra da!

Marianne

07.07.2012 kl.23:00

Kjempebra og informativt innlegg! Selv har det hendt at jeg drar til helsesster nr ting blir litt mye, og jeg har problemer med pne meg og snakke om ting, s har derfor tenkt tanken at jeg kanskje burde dra til en psykolog, bare slik at jeg fr snakka ut og slipper holde ting inne i meg, hvilket jeg bare blir sliten og drlig av. Dette innlegget hjalp meg veldig i innse at jeg kan sprre om hjelp selv om problemene mine ikke handler om liv og dd. Tusen takk! :)

Anonym

08.07.2012 kl.00:11

Tusen takk for svar!

(Det var da meg som spurte om dette innlegget.)

Krinstin

08.07.2012 kl.12:31

Jeg har gtt til psykolog i flere omganger gjennom livet, og har bare gode erfaringer. Jeg slet med depresjoner og selvmordstanker i noen r da jeg var tenring, og det f sette seg ned sammen med en person som tok seg tid til lytte til det jeg sa og komme med kloke (og vanskelige) sprsml, var helt avgjrende for at jeg skulle komme meg videre i livet (og ikke ta livet mitt). Av og til trenger man hjelp til sortere tankene, og av og til er alt s svart at man rett og slett trenger noen som fr en til se at det finnes hp. Det som er forskjellen p en psykolog og en god venn (for meg) er at en god venn vil fortelle deg at du er verdt noe, mens en psykolog vil f deg til oppdage av deg selv at du er verdt noe. Begge deler er veldig viktig.

Da jeg frst fikk tilbud om g til psykolog som fjortenring, takket jeg nei, for jeg syntes det stemplet meg som enda mer utenfor og rar og svak og mislykket enn det jeg allerede flte at jeg var. Derfor gikk jeg og hadde det vondt mye lenger enn jeg hadde trengt. S mitt rd er at hvis du trenger hjelp s er det bare hoppe i det. Det kan virke skummelt sitte og snakke om hvordan du har det med en vilt fremmed, men samtidig s er det det som er s godt med det hele. Dette er en person som ikke kjenner deg fra fr og som er helt nytral, s du trenger ikke tenke at du m vre p en bestemt mte. Du kan bare vre deg selv.

Marte Isaksen

08.07.2012 kl.13:52

Jeg har gtt til psykolog i fire r p grunn av angst og andre ting. Jeg "sluttet" for snart to r siden, og de fire rene har virkelig hjulpet meg. Jeg hadde fire ulike spykologer i lpet av tiden, og den siste, Siv, var den beste.

Jeg er glad for at jeg fikk vre hennes "pasient"

shoops

08.07.2012 kl.18:27

Snn apropos noe syns jeg alltid det er mye vanskeligere si hvorfor jeg IKKE fler meg dritt enn hvorfor jeg fler meg dritt.

Resultatet er at jeg ikke er sikker p hvem eller hva jeg skal takke for at jeg fler meg ok, samt angst for hvor angsten er nr jeg ikke kjenner den.

Matmah

09.07.2012 kl.13:43

Jeg har gtt til psykolog en gang. Det var p Sannerud Barne- og Ungdoms psykolog eller noe snt. Det var et sted nrme Hamar. Jeg dro dit med moren min og lillesstra mi for snakke om faren min. Han har sleti med angst endel r, men han er friskere n. Jeg hadde en positiv opplevelse. Vi snakket om hverdagslige ting, om faren min, sykdommen hans. Vi fikk kaker og brus og det hele var ganske greit. Jeg flte heller ikke at det var noe flaut si det til vennene mine. Jeg er helt pen med alt som har med faren min gjre med dem, s de brydde seg ikke om det. Det var ogs en stund jeg tenkte p ringe et nummer for barn og unge der man kunne snakke med en person helt anonymt. Da var jeg rundt 10-11 r. Jeg trengte snakke med noen fordi jeg var med noen jeg ikke likte. Det var tre ''venninner'' jeg ikke vilkle vre sammen med. Men hver dag kom de p dra mi og ville leke med meg, men jeg turte ikke si nei. Jeg turte heller ikke si det til mamma. Snn holdt det p i fire r fr jeg sa det.

N lever jeg lykkelig.

En av mange

09.01.2014 kl.17:48

Hei! Vil bare si at hvis noen fr tilbud om en behandling ved navn DBT (dialectical behavioral therapy), s burde dere takke JA! Det er en utrolig bra behandlingsform. Har hjulpet mange i flere r (i USA, denne type behandling kom til Norge frst for noen f r siden). Jeg fler selv at dette kan vre min redning! ANBEFALES.

Flink Pike

09.02.2014 kl.22:26

Hvorfor har dere reklamer som Ellos p siden deres? Jeg ble s glad over lese innlegget. Det var bra, og jeg flte meg bedre jo mer jeg leste. Etterhvert som jeg bladde meg nedover s jeg et bilde av en tynn, pen, blond modell. Aha, de prver formidle at ikke dette er realiteten, tenkte jeg. N sitter jeg her, skuffet, for det var en reklame for Ellos. Jeg skjnner det ikke.

uperfektejenter

11.02.2014 kl.19:07

Flink Pike: Det er ikke vr reklame. Blogg.no har rett til plassere annonser p alle blogger, for tjene penger. Mange bloggplattformer bruker denne ordningen for betale for den servicen de gir oss. Neste gang kanskje du burde sjekke ut slike ting fr du blir skuffet?

Skriv en ny kommentar

bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits