Jeg er glad jeg ikke er alene

Det er altfor seint og jeg burde egentlig sove, men jeg utforsker Gotye og kom over denne videoen. Hver dag er et jævla mas og vi gjør bare det samme om igjen og om igjen. Kommer det aldri til å stoppe? Blir det bedre? Blir det verre? Kommer vi noen gang til å endre oss? Hva vil du? Hva vil jeg? Altfor mange spørsmål og altfor få svar. Jeg skjønner meg ikke på livet. Vil bare gi opp. Alikevel er det fint å vite at jeg ikke er alene. At jeg ikke er den eneste som har skjønt hvor repetativt og likegydlig livet er. Livet burde være farger, smell og eksotiske hendelser. Vi burde gjøre noe ut av det. Istedenfor går vi på skole, får oss en jobb, tjener penger, skaffer hus og dame/mann, bil, barn og kanskje hund eller skilpadde. Ingen lever. Er det ingen som vil leve?

 

Tankene raser og jeg vil ikke slutte å skrive. Mange av dere som leser dette om igjen vil kanskje stoppe opp og tenke "Var dette her istad?" Nei, jeg skriver litt og publiserer litt. Jeg vil ikke sove, får ikke sove. Vi lever en illusjon og alle er roboter. Vi er roboter og vi styres av en usynlig makt. Vi konformer alle på et eller annet tidspunkt til samfunnet - for gjør vi ikke det, blir vi outcasts eller særinger. Flykter ut i skogen fordi det ikke går ann å være unormal i byen. Hvorfor gjør vi dette? Hvorfor har vi en slik frykt for alt som ikke er som oss? Hvorfor kan jeg ikke få leve livet mitt slik det gjør meg lykkelig, uten at økonomiske og praktiske hensyn skal komme i veien? Hvor har det blitt av kjærligheten? Hvorfor vil vi ikke elske hverandre, elske alle? Jeg skammer meg over meg selv og resten av samfunnet jeg lever i, for vi gjør ikke noe viktig. De viktige tingene blir alltid utsatt til i morgen, "Æ, jeg får sjansen i morgen også". Men livet opererer ikke på den måten. Livet gjør, ulikt oss, hva faen det vil. Plutselig er du død. Da får du ikke sjansen i morgen, og ingen tid til å angre heller. Lev litt. 

 

Jeg trenger svar, hodet går fort og jeg kan ikke sove. Det er altfor mye liv å leve, men jeg vet ikke hvordan. Frykten for å gå ut av boksen er altfor stor, jeg blir paralysert og forblir der jeg er, akkurat som absolutt alle andre. Vi har fått en boks som er 1x1m i andre, og om noen går ut av boksen sin så snur alle hodene den veien. Det er ingen nåde. Går du ut av boksen din forsvinner den, og du kan ikke vende tilbake igjen. Alle vet at boksen din er borte, at du gikk ut av den, at du er annerledes. Vi vet ikke hva som finnes utenfor boksen. Utenfor boksen er en verden vi ikke kjenner - full av det ordentlige livet. Jeg vil ikke dø inni boksen min, men om et par måneder er vel dette glemt og så står jeg like stille, på tå hev, i boksen min. Sammen med mine likesinnede ikke-levende. Lev litt, a. 

 

Gir dette mening? Jeg vet ikke om dette gir mening. Men det hadde vært hyggelig med respons.

11 kommentarer

Nimrat

03.04.2012 kl.08:36

Det gir mening, altså.

Jeg har skjønt det :)

03.04.2012 kl.13:57

Spot on.

Matmah

03.04.2012 kl.17:01

Det ga masse mening! Jeg tenker også på disse tingene en gang i blant, om livet er ment å være det samme...

Men jeg føler at jeg har klart å komme meg ut av boksen, og jeg angrer ikke. Jeg tør å leve, tør å skille meg ut. Uten an jeg bryr ,meg om hva andre synes. Jeg bruker de klærne jeg vil (jeg har fått MANGE kommentarer på at jeg kler meg rart), jeg jgør det jeg vil og griper de sjansene i livet som står der. F.eks.: At jeg melder meg på diverse kurs, at jeg ikke bare gjør det samme hele tiden!

Jeg er lykkelig akkurat nå, på grunn av at jeg lever utenfor boksen. Fordi utenfor boksen er det trygt, bare du ikke tar deg nær av alle kommentarene og de stygge blikkene!

Lykken sprudler gjennom kroppen min når jeg skriver dette.

Jeg er så lykkelig og jeg vil bare rope det ut så høyt jeg kan!

uperfektejenter

04.04.2012 kl.10:46

Matmah: Nei, jeg tror faktisk ikke du har skjønt det. Det er vel og bra at du lever som du vil (virkelig, you go girl!), men å skille seg ut er fortsatt sosialt akseptert. Se på de menneskene som blir utstøtt av samfunnet, f.eks. hippier eller fritenkere. Det er dem jeg tenker på, de får ingen støtte til å være som de vil. Det er kjipt.

Clara

04.04.2012 kl.14:41

Lest Pushwagners "Soft City"?

uperfektejenter

04.04.2012 kl.18:52

Clara: Nei, fortell!

O889

05.04.2012 kl.23:41

Det er en tegneserie. Bok. Kunst.

Vakker. Relevant. Skremmende.

Kan vel si den handler om 'maskinsamfunnet'. http://2.bp.blogspot.com/_W9nBqAETKoA/Sn826_YZh4I/AAAAAAAAASU/4m-j4nYOs4M/s1600/pushwagner+-+mother+and+child.jpg

Anbefales masse!

Prøv biblioteket, kjøp eller så kan du sikkert låne den av meg :)

Clara

05.04.2012 kl.23:43

Haha, aner ikke hvor navnet kom fra. Heihei!

uperfektejenter

06.04.2012 kl.00:08

O889: Åååå, nydelig. Tror jeg vil kjøpe den, så kan jeg ha den hele tiden og henge det opp på veggen min. Og ja, fint navn

Clara

07.04.2012 kl.00:54

max god ide!

08.04.2012 kl.15:30

Shit, jaa det gir mening

Skriv en ny kommentar

bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits