Jeg er glad jeg ikke er alene

Det er altfor seint og jeg burde egentlig sove, men jeg utforsker Gotye og kom over denne videoen. Hver dag er et jvla mas og vi gjr bare det samme om igjen og om igjen. Kommer det aldri til stoppe? Blir det bedre? Blir det verre? Kommer vi noen gang til endre oss? Hva vil du? Hva vil jeg? Altfor mange sprsml og altfor f svar. Jeg skjnner meg ikke p livet. Vil bare gi opp. Alikevel er det fint vite at jeg ikke er alene. At jeg ikke er den eneste som har skjnt hvor repetativt og likegydlig livet er. Livet burde vre farger, smell og eksotiske hendelser. Vi burde gjre noe ut av det. Istedenfor gr vi p skole, fr oss en jobb, tjener penger, skaffer hus og dame/mann, bil, barn og kanskje hund eller skilpadde. Ingen lever. Er det ingen som vil leve?

Tankene raser og jeg vil ikke slutte skrive. Mange av dere som leser dette om igjen vil kanskje stoppe opp og tenke "Var dette her istad?" Nei, jeg skriver litt og publiserer litt. Jeg vil ikke sove, fr ikke sove. Vi lever en illusjon og alle er roboter. Vi er roboter og vi styres av en usynlig makt. Vi konformer alle p et eller annet tidspunkt til samfunnet - for gjr vi ikke det, blir vi outcasts eller sringer. Flykter ut i skogen fordi det ikke gr ann vre unormal i byen. Hvorfor gjr vi dette? Hvorfor har vi en slik frykt for alt som ikke er som oss? Hvorfor kan jeg ikke f leve livet mitt slik det gjr meg lykkelig, uten at konomiske og praktiske hensyn skal komme i veien? Hvor har det blitt av kjrligheten? Hvorfor vil vi ikke elske hverandre, elske alle? Jeg skammer meg over meg selv og resten av samfunnet jeg lever i, for vi gjr ikke noe viktig. De viktige tingene blir alltid utsatt til i morgen, ", jeg fr sjansen i morgen ogs". Men livet opererer ikke p den mten. Livet gjr, ulikt oss, hva faen det vil. Plutselig er du dd. Da fr du ikke sjansen i morgen, og ingen tid til angre heller. Lev litt.

Jeg trenger svar, hodet gr fort og jeg kan ikke sove. Det er altfor mye liv leve, men jeg vet ikke hvordan. Frykten for g ut av boksen er altfor stor, jeg blir paralysert og forblir der jeg er, akkurat som absolutt alle andre. Vi har ftt en boks som er 1x1m i andre, og om noen gr ut av boksen sin s snur alle hodene den veien. Det er ingen nde. Gr du ut av boksen din forsvinner den, og du kan ikke vende tilbake igjen. Alle vet at boksen din er borte, at du gikk ut av den, at du er annerledes. Vi vet ikke hva som finnes utenfor boksen. Utenfor boksen er en verden vi ikke kjenner - full av det ordentlige livet. Jeg vil ikke d inni boksen min, men om et par mneder er vel dette glemt og s str jeg like stille, p t hev, i boksen min. Sammen med mine likesinnede ikke-levende. Lev litt, a.

Gir dette mening? Jeg vet ikke om dette gir mening. Men det hadde vrt hyggelig med respons.

11 kommentarer

Nimrat

03.04.2012 kl.08:36

Det gir mening, alts.

Jeg har skjnt det :)

03.04.2012 kl.13:57

Spot on.

Matmah

03.04.2012 kl.17:01

Det ga masse mening! Jeg tenker ogs p disse tingene en gang i blant, om livet er ment vre det samme...

Men jeg fler at jeg har klart komme meg ut av boksen, og jeg angrer ikke. Jeg tr leve, tr skille meg ut. Uten an jeg bryr ,meg om hva andre synes. Jeg bruker de klrne jeg vil (jeg har ftt MANGE kommentarer p at jeg kler meg rart), jeg jgr det jeg vil og griper de sjansene i livet som str der. F.eks.: At jeg melder meg p diverse kurs, at jeg ikke bare gjr det samme hele tiden!

Jeg er lykkelig akkurat n, p grunn av at jeg lever utenfor boksen. Fordi utenfor boksen er det trygt, bare du ikke tar deg nr av alle kommentarene og de stygge blikkene!

Lykken sprudler gjennom kroppen min nr jeg skriver dette.

Jeg er s lykkelig og jeg vil bare rope det ut s hyt jeg kan!

uperfektejenter

04.04.2012 kl.10:46

Matmah: Nei, jeg tror faktisk ikke du har skjnt det. Det er vel og bra at du lever som du vil (virkelig, you go girl!), men skille seg ut er fortsatt sosialt akseptert. Se p de menneskene som blir utsttt av samfunnet, f.eks. hippier eller fritenkere. Det er dem jeg tenker p, de fr ingen sttte til vre som de vil. Det er kjipt.

Clara

04.04.2012 kl.14:41

Lest Pushwagners "Soft City"?

uperfektejenter

04.04.2012 kl.18:52

Clara: Nei, fortell!

O889

05.04.2012 kl.23:41

Det er en tegneserie. Bok. Kunst.

Vakker. Relevant. Skremmende.

Kan vel si den handler om 'maskinsamfunnet'. http://2.bp.blogspot.com/_W9nBqAETKoA/Sn826_YZh4I/AAAAAAAAASU/4m-j4nYOs4M/s1600/pushwagner+-+mother+and+child.jpg

Anbefales masse!

Prv biblioteket, kjp eller s kan du sikkert lne den av meg :)

Clara

05.04.2012 kl.23:43

Haha, aner ikke hvor navnet kom fra. Heihei!

uperfektejenter

06.04.2012 kl.00:08

O889: , nydelig. Tror jeg vil kjpe den, s kan jeg ha den hele tiden og henge det opp p veggen min. Og ja, fint navn

Clara

07.04.2012 kl.00:54

max god ide!

08.04.2012 kl.15:30

Shit, jaa det gir mening

Skriv en ny kommentar

bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits