Om å gjøre noe drastisk før man gjør noe drastisk

Soundtrack

En suicidal person har ikke bare valget mellom liv og død. Den har valget mellom absolutt alt - og død. For et levende menneske er mulighetene endeløse, virkelig, endeløse. De fleste tenker ikke over det, men hele livet vårt består av så mange flere valg enn verden gir uttrykk for. Derfor har jeg aldri tatt livet mitt. I stedet har jeg gått ut av døra og tatt banen til et tilfeldig sted, jeg har stått på Oslo S og tenkt på hvilke steder jeg kunne dratt om jeg hadde råd, jeg gått til behandling, jeg har søkt meg inn på en skole på andre siden av byen, jeg har meldt meg inn i et politisk parti, jeg har begynt på dansing, tae kwon do, piano, kickboxing, håndball, fotball, jeg spiller ukulele, jeg skriver sanger, jeg kjøper analogt kamera, jeg kjøper nye klær, jeg sminker meg, jeg spiser pizza. Disse tingene er ikke de mest drastiske, men det er fordi jeg heller ikke har vært så nære å gjøre noe så drastisk (kanskje med unntak av da jeg var på Gaustad). Jeg vet (håper) at om jeg ikke lenger ser noen annen utvei, så klarer jeg å ta det toget fra Oslo S, for nå har jeg råd. Kanskje jeg til og med blir nødt til å sette meg på et fly til Bahamas. Det eneste jeg vet er at jeg ikke skal dø med vilje, for det er for det første ikke engang det mest drastiske en kan gjøre, for det andre er det umulig å gjøre godt igjen etterpå, og sist, men ikke minst, det er så jævlig mye annet å gjøre med livet sitt enn å avslutte det.

Dette skrev jeg i går, da planen var å faktisk dra til Oslo S, sette meg på et tog. Men jeg gjorde ikke noe så drastisk. Jeg gjorde noe veldig enkelt. Jeg ble med Maja hjem. Da jeg våknet i dag, var det med sol i øynene og bok og sjokolade ved siden av meg, og da jeg dro hjem var det i sol og den varmeste varmen i år. Da jeg gikk til banen på jernbanetorget var det med briller og uten bh, men jeg følte meg ikke teit og stygg, jeg følte meg bare hjemme. Og da jeg kom hjem til beskjeden om at jeg ligger an til å stryke i matte etter å ha gått ut av ungdomsskolen med 5,7 i snitt, tok jeg det med fatning. For det første fordi jeg egentlig gir faen i karakterer, men mest av alt fordi det er vår, det er sol, jeg har venner og i kveld skal jeg se på Fossrevyen.

Ville lagt til bilder, men var for opptatt med å være fornøyd til å knipse med smarttelefonen (som jeg forøvrig har byttet tilbake til etter en lang og frigjørende periode med Nokia 100).

Anna

4 kommentarer

tone

10.03.2012 kl.17:52

hei, anna! vet ikke helt hva jeg skal kommentere men jeg syns jeg burde skrive noe, det var et veldig bra innlegg. jeg har også tenkt på det at hvis jeg virkelig skulle få lyst til å ta livet av meg, så er det i hvert fall tusen ting jeg kan gjøre først. det er mye som kan skje i et liv.

uperfektejenter

10.03.2012 kl.21:37

tone:Så sant! Et liv er ikke bare ett liv. Og når vi alle dør en gang uansett er det absolutt null poeng i å gjøre det sjæl. Fint at du likte innlegget :)

Martine

11.03.2012 kl.03:55

åh, dette er det mest fantastiske jeg har lest på lenge <3<3 jeg gleder meg til å bli ferdig med skolen og gjøre alle de tingene jeg vil gjøre! åh, lykke

uperfektejenter

11.03.2012 kl.17:00

Martine: Tusen takk og sjæl! -Anna

Skriv en ny kommentar

bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits