Man må tåle regnet for å se regnbuen

Klokken 2 tirsdag natt våknet jeg av at jeg måtte spy. Resten av natten, morgenen og dagen ble brukt på å spy. Jeg spøy til jeg ikke hadde mer å spy opp, så kaldsvettet jeg og spydde litt til. Så fikk jeg feber, besvimte til en verden av grusomme feberfantasier, våknet i en dam av min egen svette og spydde. Spy spy svette spy. Jeg hadde først tenkt å blogge for sympati, men jeg orket rett og slett ikke, og da jeg først klarte å sitte oppreist en stund, forsvant internett. Men jeg klarte å ta et bloggbilde:

Febertrutmunn :***

Bortsett fra det ekle jeg nevnte ovenfor, brukte jeg gårsdagen på å høre på disse albumene (kun spotifylinker fordi alle sangene ikke finnes på youtube) og å lese denne boka:

Buzz Aldrin, hvor ble du av i alt mylderet? Nydelignydelignydelig.

Så husker jeg ikke mer fra i går, men i dag tidlig våknet jeg opp og alt var annerledes. Tåken i hodet mitt var borte, jeg var sulten igjen og til tross for litt utmattelse og mageknip, var jeg så lettet og glad at jeg ikke kunne gjøre noe annet enn å feire med te :))



Og glamusikk


Painted Palms - All of Us

Og selvfølgelig litt gladans



Så selv om jeg fortsatt er såpass syk at jeg vanligvis ville klagd, er jeg bare fornøyd med å ha mat i magen :D

Til slutt vil jeg bare skrive en setning jeg har elsket siden jeg så den første gang i et bibliotek for tre år siden, ikke av noen annen grunn enn at den er så fin og passende til så mye her i livet:

...så gikk det sånn passelig skjevt.

Anna

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

bloglovin Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits