Denne aller siste tiden før sommerferien er en slags symbiose av latskap, sporadiske påfunn, dødtid og stress. Digg/faen.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg har tatt ferie eller ikke. Denne lillelørdagen skal blant annet gå med på obligatorisk rebusløp i Oslo arrangert av skolen. I dag(tirsdag) har gått med på Toddlers and Tiaras, obligatorisk kino, spising av veggismat(jeg er ikke veggis) og pakking. Jeg og noen venner (inkludert Anna) skal nemlig til Polen sporenstreks etter ferien har begynt og jeg er ikke en til å henge etter.

Siden pakkingen var det mest konstruktive jeg har gjort i dag, tenkte jeg at jeg skulle dokumentere omtrent hvordan dette gikk for seg.

Det første jeg gjorde var å gå opp verdens mest ustødige, gamle trapp for å hente en koffert oppe på verdens skumleste, skitneste loft på St. Hans Haugen.

Jeg startet med å velge ut en partykjole. Jeg ble så inspirert av den sterke fargen at jeg kastet de mest fargerike  og grafiske klærne mine pluss ting jeg syns så kult ut i kofferten.

Deretter fjernet jeg overflødig bagasje og la til de fornuftige tingene som regnjakke, bok, undertøy og toalettmappe. Og tonnevis av sommerkjoler, siden det er megavarmt i Polen nå ☺

Jeg kan legge til at jeg har spilt sims3 i 2 timer nå og at det er på tide å sove. Heldigvis er det onsdag i morgen(!)

natta

Aila

Enten du kjenner noen som sliter med depresjon, eller er deprimert selv, er det godt å forstå. Forståelse for depresjon gjør det så mye lettere å takle, både for den syke selv og de pårørende. Jeg hadde tenkt å skrive dette innlegget selv, men ingen kan si det like godt som Hyperbole and a Half. En tegneserie fra nettet som bare klarte å vise AKKURAT hvordan depresjon føles på en utrolig god og til tider morsom måte. Dessuten er jeg altfor deppa sjæl til å skrive noe av verdi.

Link >HER<

Om du ikke har tid/lyst til å lese hele tegneserien, kan du se denne videoen:

Jeg fikk den tilsendt av en leser (takk, Vilde!) og den er også veldig forklarende og godt laget. Den er laget av Wolrd Health Organization, og gir i tillegg til forståelse av depresjonen også gode tips til å overkomme den.

Håper dere alle nyter de siste dagene før ferien, snakkes når jeg klarer å produsere noe konstruktivt igjen.

<3

Anna

Jeg har lenge visst om menstrual cups. Kopper som samler opp mensenblodet i stedet for å absorbere det, som du vasker og så bruker på nytt? Jeg var langt ifra overbevist, og har fortsatt med bind og tamponger. Men for et par dager siden bestemte jeg meg for virkelig å finne ut hva dette egentlig går ut på. Det må jo være en grunn til at så mange kvinner sverger til disse koppene. Etter en halvtimes lesning var jeg frelst. De siste dagene har jeg fortalt alle jeg kjenner, gutter som jenter om denne fantastiske duppeditten. Nå håper jeg at dere vil gjøre det samme. Dette fant jeg ut:

1. Hvorfor bind og tamponger ikke er bra nok:

Det er dyrt. I gjennomsnitt bruker en kvinne omtrent 40 000 kroner i løpet av sitt liv på bind og tamponger.

Det er lite miljøvennlig. Det kastes omtrent 100 milliarder brukte bind og tamponger i verden i løpet av et år. I tillegg brukes det store mengder energi på å produsere disse.

Tamponger tørker ut skjeden din. Ikke bare absorberer tamponger blod, de tar også vekk all naturlig fuktighet i skjeden din. Dette kan føre til infeksjoner og svie. De forstyrrer skjedens naturlige PH-balanse, som blant annet kan gi deg soppinfeksjon.

Tamponger er assosiert med den dødlige sykdommen TSS.

Tamponger råtner i kroppen din. Du må ikke skifte tamponger hver fjerde time fordi de blir fulle. Du må skifte dem fordi de råtner. Mensen i seg selv lukter ikke noe særlig. Det er den råtnede bomullen i bind og tamponger som stinker. Tamponger etterlater seg dessuten bomullsfibre i skjeden din som den deretter må jobbe for å bli kvitt. Når skjedens naturlige stoffer allerede er tørket ut, blir dette enda vanskeligere.

Bind og tamponger er ikke sterilisert. Bomullen er bleket med blekemiddel. De inneholder dessuten giftige kjemiske stoffer som dioxin, rayon og viscose (les mer om disse på linken nederst i innlegget). Det kreves ikke at dette opplyses om på pakningene.

Bind og tamponger er upraktisk. De må skiftes flere ganger daglig. Sjansen for lekkasjer er store. Selv om tamponger er mye lettere å trene med enn bind, hender det fortsatt at de glir ut/forårsaker ubehag mens du trener. Bind fører til mye søl, de er ubehagelige og kan ofte synes utenpå klær. Både bind og tamponger forutsetter at du alltid har på deg truse.

Bind og tamponger er bare enda et eksempel på hvordan ønsket om å tjene penger går foran kvinners helse. Det gjør meg så provosert at vi finner oss i alt dette, men det gjør meg så lykkelig at det finnes et alternativ.

2. Hvorfor menstrual cups er så mye bedre:

Det er billig. Prisen på menstrual cups varierer fra 100 kroner til 500 kroner, og de varer i 5-10 år. Om man tenker seg en gjennomsnittspris på omtrent 200 kroner, blir dette ca tusen kroner i løpet av et menstruerende liv - altså førti ganger billigere enn bind og tamponger.

Det er miljøvennlig. Fordi de varer i opptil ti år, er naturligvis avfallet også mye mindre.

Menstrual cups forandrer ingenting i skjeden din. De fanger opp blodet, og absorberer ingenting. De forstyrrer ikke PH-balansen og lar skjeden beholde sine naturlige fuktighet. Dette betyr at du i teorien alltid kan gå med en menstrual cup, og det er ingen risiko for svie, irritasjon eller infeksjoner.

Menstrual cups kan ikke føre til den dødelige sykdommen TSS.

Menstrual cups råtner ikke. De både føles og er mye renere enn bind og tamponger. Ingen vond lukt, og blodet som fanges opp er rent og rødt. Menstrual cups etterlater selvfølgelig heller ingen fibre i kroppen din.

Menstrual cups er steriliserte og inneholder ingen giftige stoffer. De fleste er laget av silikon, og inneholder antibakterielle egenskaper.

Menstrual cups er praktiske. Du får forskjellige størrelser ettersom hvor mye du blør, men den aller minste er fortsatt større enn de største tampongene. De trenger bare å skiftes to ganger daglig - en gang når du står opp og en gang før du legger deg. Om de brukes riktig, er det praktisk talt ingen sjanse for lekkasje, og de sitter godt. De sitter dessuten helt inni skjeden, og plasseres på en måte som gjør at du ikke engang merker at du bruker dem. Du trenger ikke å bruke truse. Du kan til og med sove naken om du vil.

Menstrual cups selges ikke i Norge, men kan bestilles på nettet. Denne nettsiden er en samleside for alle merker, og gir deg snarveier til å bestille de forskjellige typene. Jeg har ikke prøvd dem selv, men har bestilt en Meluna. Dette er det billigste merket (100 kroner med shipping) og anbefales for nybegynnere. Gleder meg til å teste dem ut! Siden jeg ikke har prøvd dem, kan jeg jo ikke vite om alt som står på denne siden - som at man ikke merker noenting til dem og at all lukt forsvinner - er sant. Men jeg har lest uttallige anmeldelser og artikler skrevet av uttallige kvinner og alle sier det samme: Menstrual cups er helt fantastisk. Det er ikke mer ekkelt enn bind og tamponger, tvert imot. Man vasker dem i kaldt vann når man tømmer dem, og koker dem en gang i måneden for å fjerne bakterier. Det gjør ikke vondt og de lekker ikke om man bruker dem riktig. Noen skriver til og med at krampene ble mindre.

Og nei, du må ikke stappe en kopp opp i skjeden din. Du bretter den sammen og stikker den inn. Den er ikke lengre enn en tampong, og sammenbrettet er den heller ikke bredere. Deretter folder den seg ut i skjeden din og skaper et vakuum som gjør at den sitter fast. Og som sagt er blodet renere og lukten mindre, så jeg tror ikke det vil være så ekkelt å tømme dem. Forhåpentligvis vil man bare få et enda mer naturlig og kjærlig forhold til sin egen kropp og dens mekanismer når man ser hvor lite skummelt mensen egentlig er. Jeg vet i hvert fall at jeg ikke har gledet meg så mye til mensen som da jeg var tolv år gammel og aldri hadde hatt den før.

Anna

Det du trenger for en toppers dag med god stemning er piknik, type koselig. Her har du en liten oppskrift om du ikke er sikker på hva dette innebærer:

1. Kurv




Kurver har mer enn en praktisk funksjon. De gir nemlig en nostalgisk følelse og et stilistisk preg på utflukten. Kurv anbefales av en rekke Disney-prinsesser.

2. Mat



Her gjelder det å tenke; hva vil du spise? I vårt tilfelle har vi gått for en enkel salat, en cantaloupe-melon og tortillachips med tzatsiki. Drikken vi har gått for er eplesaft.

3. X antall venner.



Når det gjelder valg av venner er det lurt å gå etter ønskede egenskaper. Hvem bidrar positivt i en samtale? Hvem kan lage mat? Hvem har penger/digg storebror/sentral leilighet?

4. En lokal park. (I dette tilfellet St. Hans Haugen)



En park er et grønt regulert friområde. I tilfelle dårlig vær, bli hjemme. Det går sikkert noe halvdårlig på TV.

Ha det gøy a! Vi feirer ferdig eksamen og andreklasse, men om du ikke kan feire det, kan du sikkert feire noe annet. Det er for eksempel prins Henrik av Danmark sin bursdag.     

Gratulerer, Henrik!

Aila

Vips, så var jeg blitt singel. Og for første gang er det faktisk litt gøy. Det finnes nemlig så jævlig mange breakupsanger som ikke handler om kjærlighetssorg og håpløshet. De er girl power-sanger, jeg-er-så-mye-bedre-enn-deg-sanger, yes-endelig-er-jeg-fri-sanger og ikke minst fuck-deg-sanger. Her er et lite utvalg av det jeg danset til i går kveld:

Det aller beste med et brudd, er at man gjenoppdager venner. Det finnes ikke noe bedre enn jentevenner etter et brudd. Jeg fikk is, kos, sex og singelliv, klemmer, sjokolade og venninneprat. Jeg har aldri vært så veldig opptatt av vennskap, men herregud. Hadde ikke klart meg uten nå.

Who run da world? GIRLS

A woman needs a man like a fish needs a bicycle.

Anna

Jeg kom nettopp opp til muntlig eksamen, så forhåpentligvis klarer jeg å fokusere nok på det til å neglisjere bloggingen litt. Snakkes i alle fall på tirsdag/onsdag. Lykke til til alle dere som kom opp i dag, you can do it gurrls!

Designet er fikset! Tusen takk til Marta <3

Jeg er en selvskader. Det betyr slettes ikke at jeg aldri får vondt.

For et par dager siden prøvde jeg å stå på skateboard. Resultatet ble store skrubbsår på det ene beinet mitt og strekk i ryggen. Da jeg lå der på bakken og kjente kneet og ryggen skrike av smerte, spilte ikke kuttene på armen noen rolle. Jeg haltet hjem selv om jeg har danset og løpt med dype kutt på arm og mage før.  Og jeg klagde masse, til tross for at jeg har smilt meg gjennom mye verre skader før. Smerte er relativt.

Dette er ikke selvskading. Dette gjør vondt.

Heldigvis har jeg aldri opplevd å bli innlagt på sykehus eller måttet dra til legevakten som følge av selvskading. Jeg har derfor heller ingen personlig erfaring med å ikke få bedøvelse. Men gang på gang har jeg lest om det. Selvskadere som trenger behandling, og ikke får bedøvelse fordi de jo "nyter smerten".  For meg er det helt ufattelig at folk ikke skjønner dette, men la meg prøve å forklare likevel:

Selvskadere skader seg selv på en kontrollert måte, og de gjør det i spesielle situasjoner. Uhell eller legebehandling er noe helt annet enn selvskading. Du merker sikkert selv at om du slår deg selv, gjør det mindre vondt enn om noen andre gjør det med samme styrke. Det er fordi man selv har kontrollen og man er forberedt på hva som kommer til å skje. Det samme gjelder for selvskading. Det krever stor mental forberedelse og ikke minst en egen mental tilstand for å klare å påføre seg selv skader. Og det gjør fortsatt vondt, men fordi man er i en så spesiell tilstand føles smerten annerledes. Det er umulig å forklare til de som ikke har opplevd det selv, men jeg håper i hvert fall dere forstår at selvskading ikke er en permanent tilstand. Er man utenfor selvskadingsmentaliteten, vil smerte føles akkurat som hos andre mennesker.

Det er den beste forklaringen jeg kan komme med. Det føles sikkert forskjellig fra person til person, men uansett må man respektere hvert menneske uansett bakgrunn. Det gjelder i alle situasjoner. Når man ikke tar hensyn til at selvskadere også føler smerte, glemmer man noe av det viktigste vårt samfunn er bygget på: Likeverd. Selvskading er en mental tilstand, ikke en fysisk misdannelse. Det bør behandles deretter.

Anna

Edit: Jeg prøver ikke å fremstille selvskading som en god løsning i dette innlegget, men forstår at det kan virke sånn. Dette er en helt ærlig forklaring om hvordan det faktisk føles, men jeg nevner ikke skyggesiden. Arr som aldri går vekk, avhengighet av endorfiner, økende depresjon. Dette innlegget er laget for å kanskje gjøre det lettere for andre å forstå hvordan det er å skade seg selv, ikke for å på noen måte glorifisere selvskading. Det er et faktum at det føles godt, men konsekvensene er overveldende negative.

Hei, jeg heter Aila og jeg er en gal undulatdame.

Jeg har vært glad i undulater og småfugler så lenge jeg kan huske, men de siste par årene har ting blitt verre og verre. Det toppet seg i våres da jeg dro til Lambertseter for å kjøpe enda en undulat. Familien hadde to stykker i et stort bur på kjøkkenet, men jeg måtte kjøpe en til. I tillegg har kjæresten min en undulat ved navn Gro Harlem Brundtland.

Jeg er medlem på nettsiden undulatforum.no. Ofte sitter jeg og googler "crazy budgie", "funny budgie" eller"søt undulat". Til mitt forsvar søker jeg også opp bilder av pingvinkjærester og sjokoladekaker(!) Jeg snakker også mye om undulater. Jeg forteller om Darcy (min gule og hvite lille fjærball) til venner som sikkert syns det er så som så interresant. Jeg liker lukten av undulat, synet av undulat, lyden av undulat og hvor myke fjær de har.

Dette er min Darcy. Han er glad i å bite, klatre og pusse håret mitt. Han liker ABBA, når folk støvsuger og huska si. Også har han en dårlig vinge, så han suger til å fly.

Undulater er morsomme, søte og vakre. De har personlighet. De bruser med fjærene når de slapper av. De er sosiale dyr som kan bli deprimerte hvis de ikke får oppmerksomhet. De er lekne og dumme. De lager rare nyselyder.

Uansett er poenget mitt: hvorfor ikke?! Hvorfor skal jeg skamme meg over at dagens høydepunkt var da Darcy hoppet ut av buret for å klatre opp på hodet mitt og kose med håret mitt! Hvorfor skal det være teit at jeg savner fuglene mine når jeg har vært på ferie? Jeg er en gæren undulatdame og stolt av det!

Men pingviner er ikke så verst de heller.

Aila

Det var alltid Elise som tok seg av designet på bloggen. Nå må jeg gjøre det sjæl og innser at jeg er n00b. Jeg brukte masse tid på å lage ny header, og så byttet jeg. Men plutselig flyttet alle linkene over siste innlegg seg OVER headeren???? Er ikke poenget med header at den er øverst uansett?

Så jeg bare

jeg aner ikke hva jeg holder på med / alt er fucka / hvorfor tenkte jeg at jeg kunne gjøre dette selv / hvorfor kan ingen andre gjøre det for meg / hvorfor klarer jeg ikke å fikse håret mitt ordentlig / hvorfor har ingen drept meg sakte med limpistol ennå / hvor faen er katten min

Her prøver jeg endelig å samle opp nok energi til å klare å gjøre noe vettugt, også funker det ikke.

Noen her som har peiling?

Og en ting til - noen som vet hvordan man forandrer på den sidetingen hvor det er bilde av meg og Elise og står om bloggen? Klarer ikke det heller, jeg.

Veit at bloggen er litt vel uperfekt for tida.

Det er bare å slutte å lese og komme tilbake om noen uker hvis dere vil.

Bortsett fra hver onsdag for da er det lillelørdag med Aila!!!!

Anna

Stemningsmusikk

De sier at anti-depressiva skader kreativiteten, men dette er virkelig helt ekstremt.

Jeg klarer ikke å gjøre noenting. Jeg har aldri vært i så feriemodus før. Det eneste jeg vil er å slappe av, men jeg har for mye å gjøre til å kunne slappe av så jeg ender opp i en slags limbo hvor det eneste jeg kan gjøre er ingenting.

Fikk makeover, da.

Av moren min. Egentlig av en frisør. Fordi håret mitt så jævlig ut. Tror jeg. Nå ser det mindre jævlig ut. Tror jeg.

Dette bildet tok jeg med fordi kløften mellom puppene mine går helt opp til hodet mitt.

Jeg vet at alle innleggene mine de siste ukene har handlet om at jeg er sliten. Men jeg vet ikke hva annet jeg har å si.

Nå er det bare tre uker til ferien, da.

Jesus Kristus.

Tror jeg.

Anna

I dag har jeg gleden av å introdusere en fast gjesteblogger/spaltist på denne bloggen!

Navn: Aila

Alder:18 år og snart en måned

Hvor kommeru fra: Oslo typ Santanssæven

Ting jeg liker: Undulater og dinosaurer(de er i slekt). Utstillingsvinduet til lekebutikken ved Saga kino. Kosedyr, duftlys og badekuler.

Ting som er spess med meg: Lilletåa mi ser ut som Kvasimodo fra Ringeren i Notre Dame og jeg kan lage en kokende-vann-lyd fordi jeg har mellomrom mellom tenna.

Mitt forhold til å være jente: Jeg har ikke prøvd å være gutt, men er ganske fornøyd. Gøy kropp.

Hver onsdag (også kjent som lillelørdag) kommer Aila til å gi dere tips og triks og alt mulig annet rart.

Bloggen, treff Aila.

Aila, treff bloggen.

Håper dere liker hverandre.

:-)

Jeg virker kanskje spontan, men det er bare fordi jeg aldri forteller om planene mine.

Soundtrack

I dag, for eksempel, skulle jeg farge håret mitt mørkebrunt, sånn som Audrey Hepburn.

Så skulle jeg dra til frisøren til moren min. Jeg har nemlig ikke vært hos frisør på evigheter, men denne var visstnok veldig veldig flink. Han er virkelig lidenskapelig når det kommer til hår. Han tar kontrollen og resultatet blir alltid fantastisk. I dag gikk jeg til ham for å bestille time, som planlagt. Han så mitt blekgrønne hår og grøsset. Jeg fortalte ham at jeg hadde tenkt å farge det brunt i kveld, men han nektet meg. Jeg fikk ikke lov. Han måtte farge det. Jeg kom bare til å gjøre vondt verre, sa han. Gjøre jobben hans så mye vanskeligere. Faen.

Så nå ligger jeg her, da. På sofaen med deppemusikk. Jeg er i en slags sjokktilstand og aner ikke hva jeg skal gjøre. I dag skulle jeg farge håret. Men hvis jeg farger håret nå, kommer frisøren til å bli sur på meg og da kommer jeg ikke til å tørre å klippe meg hos ham. Altså kan jeg enten farge håret som planlagt og føle at ting faller på plass for i dag, men være like lost om noen dager. Eller så kan jeg fortsette i denne sjokktilstanden hvor ingenting er som det skal helt til jeg får farget OG klippet det om noen dager. Uansett blir alt helt feil.

Det er ikke en vanskelig situasjon. Jeg vet jo det. Men prøv å si det til tiltaksløsheten min.

Hvis noen har lyst til fortelle meg hva jeg skal gjøre verdsettes det høyt.

Anna

Edit: Takk for fine kommentarer! Har bestemt meg for å la frisøren fikse det, få tilbake pengene for hårfargen jeg kjøpte og bruke kvelden på film og mat.

Til å være en person som presser meg selv såpass mye, er jeg overraskende dårlig til å takle press.

Så jeg klarte ikke å stå opp. Igjen. Og jeg har ikke gjort noen av de omtrent åtti avsluttende oppgavene som skulle vært ferdig i forrigårs, minst. Igjen.

Hakke blogga heller, selv om jeg har så mange gode idéer og er så motivert. Jeg kan bare håpe at dere er like skole- og livsleie som det jeg er, så dere ikke legger merke til fraværet mitt. Det samme håper jeg forøvrig om lærerne på skolen.

Uansett, etter å ha opplevd den klassiske demotivert-zombie-tilstanden en del ganger, har jeg blitt mye flinkere til å takle den. Dette har jeg gjort:

- Badet i badekar
- Spist mat opptil flere ganger daglig
- Kledd på meg

Nå kan jeg ikke si at det har kurert meg, men disse tingene gjør i hvert fall at jeg på en eller annen måte får meg framover. At jeg ikke råtner. At jeg opprettholder et visst verdighetsnivå.

I tillegg prøver jeg å bruke så mye tid som mulig med kjæresten min, fordi det av en eller annen grunn bare gjør alt litt lettere og finere med en gang.

Nå sitter jeg og ser på at han gjør lekser og prøver å unngå å tenke på at jeg strengt tatt også burde gjort lekser.

Jeg glemmer alltid at mai og juni ikke er sol, blomster og chill. Det er eksamener, prøver, innleveringer, innspurt og utbrenthet. Trøster meg med det samme som alltid: Om ti år er det meste glemt. Jeg kommer til å overleve og om en måned er det ferie. Hang in there, gutta (jenter)!

Anna

Har du selv, eller kjenner du noen som har kommet opp i eksamen? Her er noen nyttige råd/tips/trøst:

1. Denne posten på tumblr har mange gode tips:

Men du trenger ikke å gjøre alle, altså. En streng diett eller distansering fra vennene sine kan kanskje bare føre til mer stress.

2. Her er mine råd:

Jo roligere du tar det, jo større sjanse har du for å lykkes. Det er sikkert et helt rævva råd å høre når man er superstressa, og husk at man alltid skal være litt nervøs! Men når du blir trukket opp til eksamen, gjelder det å ta et steg av gangen. Finn ut hva du trenger å gjøre og fokuser på hver enkelt oppgave i stedet for å stresse over hvor stor hele eksamenen virker. Ta vare på deg selv. Ikke press deg selv for mye. Sett av faste tider til pauser. (Og husk! Om puggingen til eksamen består av å se ned i skjermer eller bøker, ikke gjør det samme i pausene. Altså: I stedet for facebook og romaner, gå ut en tur. Se ut av vinduet, vandre litt rundt i leiligheten, ta et bad, syng en sang eller dans litt. En facebookpause kan kanskje føles forfriskende, men i virkeligheten er det bare mer av samme greia.)

Få nok søvn!! Ikke bli oppe sent for å jobbe. Det virker kanskje som en god idé, men du jobber bare mye dårligere både under forberedelsene og på selve prøven om du er trøtt. Husk også å spise sunt - men godteri som motivasjon er veldig lov!!

På selve dagen gjelder det å ha alt klart på forhånd. Pakk sekken, lag god og ordentlig matpakke (og legg den i kjøleskapet) og gjør klart alt materiale du trenger kvelden før. (Men om du er veldig sent ute, gjelder det faktisk å prioritere søvn så langt det lar seg gjøre. Det er bedre å stresse litt på morgenen enn å være oppe hele natta.) På vei til eksamen pleier jeg alltid å høre på rolig musikk for å roe ned nervene. Eventuelt kan du sette på litt morsom, energisk musikk for å få opp selvtilliten. Tenk på noe annet. Rett før muntlig eksamen, altså virkelig rett før jeg skal inn for å ha presentasjon, pleier jeg å høre på Wash. av Bon Iver for å roe meg helt ned. Når det bare er et par minutter igjen til eksamen, kan du ikke gjøre noe annet enn å puste, lande i deg selv og slappe av. Det samme gjelder for skriftlig - pust, slapp av og fokusér. Litt nerver er bare bra, men panikk gjør det bare verre.

Og til slutt, om alt annet failer: Det spiller ikke så stor rolle. Om du stryker, kan du bare ta den på nytt til høsten. Om du får en dårlig karakter, kan du ta opp faget som privatist. Og uansett er det ikke karakterer som definerer din verdi som menneske. Om førti år kommer du til å ha glemt denne dagen. Eller nei, om et år kommer du til å ha glemt denne dagen. Om en måned er det sommerferie og om én dag er du ferdig med denne eksamenen, uansett hva som skjer.

3. Denne videoen!

Se/hør på denne når du skal legge deg på kvelden før eksamen. Den hjelper.

LYKKE TIL, ALLE MINE FINE FANTASTISKE FLOTTINGER <3333

Har du kommet opp i eksamen? I kommentarfeltet under får du lov til å klage så mye du vil og jeg lover at du skal få masse sympati, om du lover at du jobber litt også :)

P.S. Ser at mange har kommet opp i norsk, hvor temaet er helter. Kanskje dette innlegget kan hjelpe?

del en

I det siste har jeg følt meg litt sånn her

Antidepressiva gjør det mye lettere å ikke tenke på kjipe ting og å være sosial. Men jeg er fortsatt mitt gamle, uperfekte jeg, og jeg havner fortsatt på dypt vann.

Yes, jeg synger og spiller for dere. Heldige jævler. Som du hører på stemmen min, har jeg blitt rimelig forkjøla også. Det er jeg egentlig bare glad for, det er nemlig en perfekt unnskyldning for dårlig stemme og mangel på energi/motivasjon/livsglede.

Uansett, grunnen til at jeg ville vise dere akkurat denne sangen er at jeg elsker teksten.

I'm drifting in deep water
Alone with my self-doubting again
I try not to struggle this time
For I will weather the storm

I gotta remember
Don't fight it
Even if I
Don't like it
Somehow
Turn me around

No matter how far I drift
Deep water
Won't scare me tonight

For meg er det akkurat denne strategien som funker. Iblant driver jeg ut på dypt vann. Alt blir dritt. Men jeg skal overleve stormen. Så i stedet for frustrasjon, selvhat og håpløshet sitter jeg bare rolig gjennom det. Jeg får angstanfall, jeg blir i senga hele dagen, jeg haterhaterhater det, men jeg kan ikke gjøre noe med det. Jeg husker å ikke kjempe imot. Og til slutt snur båten og driver mot land igjen. Det er helt uungåelig. Jeg har brukt havmetaforen om depresjon før, og det er litt ironisk i og med at jeg ikke kan svømme, men jeg synes i hvert fall det passer veldig godt i hodet mitt. Antidepressiva er min båt. Det er lettere å snu seilet, jeg trenger ikke å svømme tilbake inn på land. Men det kan fortsatt blåse opp til storm. Og da prøver jeg å minne meg selv på denne sangen.

Hiv

og

hoi

del to

Apropos vann, ta deg tid til å lese denne artikkelen. Drukning i virkeligheten ligner ikke drukning på film i det hele tatt, og akkurat dét gjør at det er den nest største dødsårsaken for barn i verden. Jeg kommer ikke til å bade i sommer, men jeg vet at de aller fleste av dere kommer til å gjøre det. Denne artikkelen inneholder livsviktig informasjon og jeg håper virkelig at du leser og deler den videre!

del tre

Apropos badesesong, herreguuuuuud DET ER SOMMER

Det er veldig bittert at jeg ikke kan bade, men det gir meg heldigvis sympati. Og jeg klager ikke, for jeg kan blåse såpebobler

Og har man såpebobler, trenger man faktisk ikke mer.

Jeg har bursdag i juli, og nå er det julivær. Resultatet er at det begynner å gå opp for meg at jeg faktisk kommer til å fylle atten jeg også. Myndighetsbasillen har bitt meg, og jeg gleder meg som en liten unge. Nei, unnskyld, jeg gleder meg som en voksen dame. Moren min har allerede kjøpt en flaske champagne til meg som i dette øyeblikk befinner seg på en uoppnåelig hylle. Derfra ser den på meg og sier "gleeeed deeeeg! EN MÅNED, TO UKER OG FIRE DAGER IGJEN" (tviler på at det er de korrekte tallene, champagneflasker er generelt ikke så stødige i matte, men det er noe sånt). Jeg har bestilt time hos tatovør og planlagt akkurat hva jeg skal gjøre i fem år etter videregående. For første gang er det faktisk nogenlunde realistiske planer, selv om jeg ikke har noen slags forventning om at jeg kommer til å gjennomføre dem.

Sommer betyr også eksamener, og jeg er langt ifra klar. Skal ikke skrive en lang tirade om det norske skolesystemet, de finnes det mange nok av fra før. Jeg sier bare at jeg bestemmer meg for å bytte til Steinerskolen hver eneste vår, og det er ikke på grunn av hipsterne. Eksamen er noe dritt. Heldigvis er det bare én av dem i år og så er jeg ferdig. Helt til neste år. Da er det fire. Hm. Eurytmi er jo litt stilig, da?

Anna

P.S. Ikke spør meg om titlene på innleggene mine. Jeg har gitt dem opp for lenge siden.

Dette hadde vært en ganske dårlig blogg om jeg bare fortalte dere hvor flink jeg er til å tro på meg sjæl og stå imot skjønnhetshysteriet. Det påvirker meg like mye som alle andre, jeg prøver bare å være så bevisst på det som mulig. Jeg vet at det ikke er noen annen grunn til at hår på leggene er stygt, enn at det er nettopp barberte legger vi ser rundt oss over. fuckings. alt. Likevel klarer jeg ikke å være fornøyd når jeg ser at leggene mine ser akkurat ut som gutten ved siden av meg sine. Derfor ga jeg opp på søndag. Men jeg har tross alt holdt ut i åtte måneder, og følte at jeg trengte en verdig avslutning. Den er her:

I åtte måneder har jeg klart meg uten barberhøvelen.

Nå får jeg bare begynne på nytt.

Anna

P.S. Det var meningen at det skulle være melodramatisk, altså